ForUM skal i forbindelse med årsmøtene snakke med de nordisk-baltiske styremedlemmene i Verdensbanken og Pengefondet. Samtalene med disse vil dreie rundt hovedpunktene i et brev (se vedlegg i boks) sendt fra nordiske NGOer i fellesskap. Brevet tar opp bekymringer knyttet til Verdensbankens ambisjoner om å bli en større, og mindre krevende utlåner, og IMFs låneprogrammer for fattige land og kondisjonalitetspraksis.
Verdensbanken må være en ansvarlig långiver
Verdensbanken forbereder for tiden en revisjon og omorganisering av sine forsiktighetsregler (safeguards). Samtidig skjer det endringer av eksisterende låneordninger og nye låneordninger lanseres, som i mindre grad krever at disse forsiktighetsreglene overholdes. Dette gjelder blant annet ved revisjonen av «investment lending», som er bankens største låneportefølje og introduksjonen av en utlånsordning kalt «program for results». Verdensbanken endrer kurs fordi de ser at de «taper i konkurransen» om å låne ut penger til prosjekter, når mange land kan ta alternativ finansiering fra for eksempel Kina, hvor det stilles få eller ingen krav til å følge forsiktighetsregler. Vi vil holde fast på at Verdensbanken skal være en ansvarlig långiver, som bidrar til å finansiere prosjekter som ikke skaper negative konsekvenser for berørte mennesker og miljø.
IMF kan fortsatt bli bedre!
IMF har akkurat gjennomført en vurdering av sine låneordninger for lavinntektslandene og en ny intern gjennomgang av sin kondisjonalitetspraksis (både for lavinntektsland og andre). Vi mener låneordningene for lavinntektslandene i større grad må innrettes for å redusere fattigdom. Blant annet må IMF tillate et høyere forbruk av offentlige utgidter for at landene skal kunne nå tusenårsmålene, og vi anbefaler også at IMF følger med på hvor mye som investeres i de ulike «sosiale sektorene» som helse, utdanning osv.
Når det gjelder kondisjonalitetsgjennomgangen ble denne gjort av IMF selv og er derfor ikke overraskende svært positiv. ForUM savner uavhengige vurderinger og analyser av de sosiale konsekvensene av IMFs kondisjonalitetspraksis, ikke bare de økonomiske. Det mangler også analyser av hvorvidt de makroøkonomiske målsetningene IMF setter for låntagerlandet, som max-grense for inflasjon osv, er på riktig nivå eller om de er i overkant strenge.
I tillegg vil tema for årsmøtene være jobber og arbeidsforhold, siden arbeidsliv er tema for årets World Development report.