I motsetning til den såkalte «implementeringskomiteen» (SBI), som måtte gi opp forhandlingene som følge av russernes blokkering, avsluttet de to andre delene, Vitenskapskomiteen (SBSTA) og forhandlingene om Durbanplattformen (ADP), sine forhandlinger på ordentlig vis. De ble enige om en rekke tekster som vil bli bragt videre til neste møte, som skjer i Warszawa i november.
Med andre ord, russerne lykkes kun i å blokkere 1/3 av forhandlingene. Og det var kanskje deres intensjon. Ingen visste riktig hva de ville finne på, etter det de oppfattet som en ydmykelse i Doha i desember. I Bonn ble det nå tydelig at de først og fremst ville markere sin styrke og kapasitet til å stå i mot massivt press fra nesten alle andre verdens land, og at dersom man utfordrer Russland, må man være forberedt på represalier.
At Russlands hensikt med agendastriden hadde noe særlig med en bekymring for uklare prosedyrer og regler i Klimakonvensjonen, som var deres offisielle forklaring, var det få som festet noen særlig tillit til. Som Tuvalu så treffende sa det: “What an irony, those who express most concern for the flaws in rules of procedure in the UNFCCC, are those who at the same time are using these rules of procedure to make the convention function even worse….”.
Mye positivt
Det ble likevel oppnådd en del bra i løpet av de to ukene møtet varte. Det viktigste var at man kom mye lengre i retning av å bli ferdige med forhandlingene om REDD+. De fleste utestående spørsmål er nå løst, og man kan komme i gang med gjennomføring i regi av konvensjonen allerede fra neste år av. Vi skulle imidlertid gjerne ha ønsket oss en sterkere og klarere tekst på en del punkter. Det er for eksempel uklart hvordan regnskogsland skal rapportere på om de virkelig opprettholder det hensynet til urfolk og til biologisk mangfold i som de står i tekstene at de skal gjøre.
Det er svært positivt at forhandlingene om Durbanplattformen fortsatte sin langsomme, men relativt harmoniske seilas mot 2015. De «to gamle vise menn» som har delt på formannshvervet i denne prosessen, Dovland fra Norge og Mauskar fra India, styrte prosessen på forsiktig vis. Det kan se ut som om man har fått klarlagt en rekke vanskelige spørsmål, og vi kan nå begynne å se konturene av en fremtidig avtale.
Ikke minst er det bra å se at prinsippet om klimarettferdighet, ell
r byrdefordeling, nå begynner å få et visst gehør. Det er nemlig sikkert at den nye avtalen på et eller annet vis må ta opp spørsmålene om rettferdig fordeling og historisk ansvar for tidligere utslipp. Og for å få til det er det beste partene kan gjøre å diskutere åpent og direkte hvordan de ser for seg at det kan skje.
Veien videre
Partene i Warszawa og utover må begynne å bli konkrete, og forhandle fram teksten i en ny avtale. Med nye møteledere i tillegg vil nok konflikter komme til syne. Disse må løses med demokrati, åpenhet og fleksibilitet. Men med diplomatisk kløkt og vilje, samt fleksibilitet og seriøsitet fra alle parter, er det mulig å nå målet om en ny, rettferdig og ambisiøs avtale fra 2015.
Det var en bra gruppe med norske sivilsamfunnsrepresentanter som var til stede i Bonn. Den siste uka, da det var flest til stede, var det seks av ForUMs medlemsorganisasjoner som var representert, i tillegg til ForUM sekretariatet. Det lover godt for et aktivt klimaarbeid i ForUM til høsten!
Les også: Russland blokkerer klimaforhandlingene