På slutten av 1980-tallet var det en stigende miljøbevissthet og en gryende erkjennelse av sammenhenger mellom miljø og utviklingsutfordringer. I Norge ble Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling initiert for å skape folkelig oppmerksomhet rundt Brundtlandkommisjonens rapport (Our Common Future) om bærekraftig utvikling. Kampanjen omfavnet raskt de fleste miljø- og solidaritetsorganisasjoner i Norge. Den inspirerte også til lignende initiativ i andre land og sto sentralt i opprettelsen av en internasjonal samarbeidsplattform rundt toppmøtet i 1992.

Bakgrunn og kontekst

Først et raskt overblikk over konteksten og hvordan fokus har endret seg fra 1980-årene og utover: Optimisme i teknologiens potensiale var tydelig. Det var få som ønsket å ta opp de ubehagelige spørsmålene rundt bærekraftig bruk og rettferdig fordeling, selv om Norge arrangerte tok opp dette ved å arrangere internasjonale konferanser om bærekraftig forbruk. Utviklingslandene uttrykte sin frustrasjon før og etter Rio-konferansen rundt mangelen på vilje til å se de utviklingsrelaterte utfordringene de sto overfor. Så til tross for at bærekraftig utvikling var et emne i 1980- og -90-årene, var det miljøsaker som dominerte.

FNs toppmøte for sosial utvikling i København (1995) og WTO-konferansen i Seattle (1999) markerte et politisk skille. Handel, investering og andre makroøkonomiske forhold for utvikling fikk en større plass på agendaen. Dette påvirket også ForUMs medlemmer i årene framover: Finansiering for utvikling-prosessen og Johannesburg-møtet i 2002 markerte slutten på en rekke store, tungvinne FN-toppmøter.

Gjennom 1990-årene og inn i årtusenskiftet ble miljøutfordringene først og fremst forbundet med forurensing og biodiversitet. Men etter at FNs klimapanel presenterte sin rapport i 2001, begynte allmennheten å ta klimaforandringenes trusler på alvor. De brutale, raske klimaendringene anses nå som de største og mest urgent globale miljøtrusler.

ForUM har fulgt disse internasjonale prosessene tett. Rollen har vært å fremme profilen til det globale sør og forholdet mellom utvikling og miljø. Utviklingslandenes krav, samt kapasitetsbygging og teknologioverføring, finans, bedre handelsforhold, utslippskutt i rike land og nå klimatiltak, er og har vært en viktig del av ForUMs program.

1987-1995: Fra kampanje til organisasjon

Under FNs Earth Summit i Rio de Janeiro i 1992 forpliktet verdens ledere seg til å følge opp både en klimakonvensjon og en biodiversitetskonvensjon. Med Rio-konferansen kuliminerte den folkelige miljøinteressen, kanskje som en følge av at folk flest stolte på at politikerne nå ville ta tak.

Rio-konferansen ga imidlertid ingen grunn til å slappe av – det var bred enighet om at Felleskampanjen ikke bare kunne ta slutt. Det var nå arbeidet skulle begynne. For det første trengte myndighetene av flere grunner et "ForUM", noe mobiliseringen rundt Felleskampanjen hadde vist. En slik institusjonell løsning kunne passet også godt inn med den norske tradisjonen om nært samarbeid mellom myndigheter og organisasjons-Norge. For det andre stod helhetlig tenkning knyttet til miljø- og utviklingsproblematikk sterkt ved inngangen til 1990-tallet.

1. januar 1993 ble ForUM formelt opprettet av medlemsorganisasjoner som hadde vært aktive i Felleskampanjen.

«Beslutningstagerne har forstått at miljø- og solidaritetsorganisasjonene er en uunnværlig deltager i arbeidet mot utviklingskrisen. Samtidig har organisasjonene sett behovet for økt informasjon om nødvendigheten av internasjonale forhandlinger og forpliktelser. Dette er utgangspunktet for etableringen av ForUM», stod det i det aller første informasjonsheftet om ForUM, utarbeidet våren 1993.

Veien fra kampanje til organisasjon ble imidlertid ikke bare lett. Hvordan skulle medlemmene føle eierskap til organisasjonen, og nøyaktig hva skulle ForUM være?

1995-2007: Koordinator og møteplass

Mobiliseringen som ble gjennomført av ForUMs arbeidsgruppe foran FNs toppmøte i København om sosial utvikling i 1995, er et godt eksempel på ForUMs arbeid. Både nasjonalt og internasjonalt sluttet de frivillige organisasjoner seg til et felles krav når det gjelder midler til bistand. Kravet knyttet seg til prioriteringer for en handlingsplan for sosial sikkerhet som ble satt opp under Rio-konferansen.

Fra 1995 og utover ble ForUM veletablert som en ren tilrettelegger for medlemsorganisasjonenes eget arbeid på ulike temaområder og først og fremst en møteplass. Medlemmene møttes i tematiske arbeidsgrupper, forberedte deltagelse på internasjonale konferanser og samarbeidet om seminarer og debatter. Særlig var forberedelse til årlige toppmøter en stor del av arbeidet, hvor ForUM fungerte som koordinator og service.

Den uformelle beslutningsstrukturen og rollen som tilrettelegger gjorde dermed at det var lite fokus på helhetlig politisk agendasetting. Etter hvert så man behov for å tydeliggjøre dette, noe som videre skulle endre ForUMs identitet og rolle.

ForUM i dag

De senere årene har ForUM gjennomgått betydelige endringer, hvor blant annet felles politikkutvikling, samt nye temaområder som CSR og fred og menneskelig sikkerhet, står mer sentralt. Dette har medført endringer i arbeidsformer og roller, samt et større tilfang av samarbeidspartnere utenom medlemmene.

Fra 2007 ble det fokus på hvordan nettverket kunne få en mer proaktiv rolle, noe som ble gjenspeilet i ForUMs ambisjon fra 2010 om å være «miljø-, utviklings- og fredsorganisasjonenes politiske tankesmie» og en større grad av fagspesialisering i sekretariatet. Samtidig ble styret utvidet til 9 medlemmer og en mer dynamisk håndtering av politiske posisjoner, med forankring i styret, kom på plass.

ForUMs evolusjon som organisasjon er godt beskrevet i rapporten From Process to Politics. Her beskrives det hvordan ForUM gikk fra et løst fellesskap av organisasjoner rundt Rio-toppmøtet i 1992 til en noe mer strukturert organisasjon som fungerte primært som møteplass og tilrettelegger i perioden 1995-2007, med en stor grad av desentralisering.

Nettverk

ForUMs styre har fått en sterkere rolle i utformingen av de politiske målene, og sekretariatets rådgivere spiller en tyngre faglig og mer ledende rolle i oppfølgingen av de ulike tematiske satsings­områdene. Valg av arbeidsformer bestemmes nå ut fra hva som best bidrar til å nå de politiske målene fellesskapet har satt seg.

ForUM har følgelig utviklet seg fra å være en møteplass for intern politisk debatt til å bli et nettverk som søker større innflytelse på vegne av miljø-, utviklings- og freds­organisasjonene, gjennom koordinert påvirknings­arbeid.