Markedsbaserte løsninger for å få industrien til å redusere sine utslipp av klimagasser har siden 1992 blitt fremmet som løsningen på klimakrisa. Kvotehandel ble et av de viktigste intstrumentene i Kyotoprotokollen, og EU laget sitt interne CO2-marked. I dag er imidlertid kvoteprisen nærmere null, og ingen handler kvoter. Hvorfor insisteres det da fortsatt på kvotehandel som et viktig virkemiddel i den nye, kommende klimaavtalen?

Steffen Kallbekken fra Cicero, Sveinung Kvalø fra MD, Stig Schjølset fra Point Carbon, Bård Lahn NUPI og Mads Lie fra WWF var invitert som innledere. Innleggene ble fulgt av en ivrig debatt.

Konklusjoner fra møtet
Deltagerne uttrykte en enighet om at kvotesystemer er viktig, men ikke nok for å få ned verdens galopperende utslipp av klimagasser. Det finnes strukturelle utfordringer og motstand mot endringer som krever andre og hardere virkemidler. Videre kan det konkluderes i at 

• Kvotesystemer for kjøp og salg av utslippsrettigheter har kommet for å bli de fleste steder i verden, inkludert mange delstater i USA, selv om det internasjonale regelverket for handel mellom nasjonale og regionale markeder ikke vil materialisere seg på mange år enda.   
• Prisene vil imidlertid trolig holde seg lave, siden forhandlingene under UNFCCC går langsomt og ikke tar de nødvendige grep for å redusere verdens utslipp kraftig og raskt.  Lave ambisjoner gir lave priser gir lave utslippsreduksjoner.
• Høyere ambisjoner ville gi høyere pris og lavere utslipp. 

For mer detaljer kan du lese et referat fra møtet og laste ned presentasjonene her.