Det er langt på ettermiddagen lørdag 23.11, snart et døgn på overtid. Likevel står det flere spørsmål igjen som ikke landene ikke har greid å finne en løsning på, etter intense forhandlinger gjennom hele natten. Disse temaene er, for å begynne med det vanskeligste, Durban-plattformen. ADP som den kalles skal gi retning og innhold til forhandlingene om en ny klimaprotokoll i 2015. Man har kommet ganske langt i retning av at alle land, også utviklingsland, skal forplikte seg til, en gang før slutten av 2015, å melde inn sine planer for å gjøre noe med sine utslipp,. Men det har vært en stor diskusjon om hvor tett slike forpliktelser skal linkes til betingelser om finansiering av planene, penger som hovedsakelig må komme fra I-landene.  Mange land, både store og små, er også veldig usikre på om de kan greie å lage gode planer for slike dramatiske omlegginger av sine utviklingsplaner på under to år, og uten garanti for at den nødvendige finansiering vil komme. Det var også andre vanskelige spørsmål i den foreslåtte teksten, men det ser ut som om man får til et kompromiss i siste liten.

Klimafinansiering

Et annet stort spørsmål, som selvsagt henger tett sammen med det første, er planene for opptrapping av klimafinansiering fra I-landene til utviklingslandene. Som man vet består gruppen «utviklingsland» av mange typer økonomier, fra rike land som Singapore og Saudi Arabia, via framvoksende megaøkonomier som Kina og Brasil, til MUL-landene, som er de 48 fattigste land i verden. Mange «utviklingsland» gjør det klart at de ikke forventer å få noen andel av klimamidlene, men behovet overstiger helt sikkert de 100 milliardene $ som ble lovet i København. Og som en forhandler så elegant sa det, -dersom målet er å gå fra 10 milliarder pr år til 100 milliarder pr år, ville det være naturlig å ha en opptrappingsplan, men det har det ikke vært mulig å få noen enighet om enda.

Tap og skade har vært et «hot issue» siden man i Doha i fjor bestemte at det skal settes i gang et arbeidsprogram for å se på omfang, konsekvenser, kostnader, koordineringsutfordringer og mye annet når det gjelder skader på natur, infrastruktur, landbruk og mye annet som skyldes klimaendringer. Utviklingslandene har ønsket etableringen av en omfattende mekanisme med sekretariat, makt og innflytelse, og ikke minst penger til å betale kompensasjon for skader som oppstår på tross av tilpasningstiltak. I-landene har ikke ønsket et ny institusjon eller mekanisme, og vil i hvertfall ikke høre snakk om penger til kompensasjon. I denne diskusjonen har Norge spilt en aktiv rolle for å finne et levelig kompromiss, og la ved konferansens begynnelse fram et forslag som har blitt tatt godt i mot a alle parter. Nå i de siste timer ser det ut som man skal bli enige om at det lages en slags mekanisme eller kontor som skal arbeide med mange av aspektene som omfattes av begrepet tap& skade, og at man etter tre år skal komme tilbake til saken og diskutere en eventuell styrking av institusjonen/mekanismen,

Krav om kompensasjon

Et tredje «troll» som har dukket opp er spørsmålet om «response measures». Det kan bety at land som rammes av økonomiske problemer pga at etterspørselen etter fossile brennstoff minker, - skal ha krav på en eller annen form for kompensasjon for tapte inntekter. Det er etter alle I-lands, og de fleste utviklingslands mening, et ganske meningsløst krav. Saudi Arabia er imidlertid redde for sine fremtidige oljeinntekter, og har kjørt opp dette spørsmålet i de siste dagene, etter at det har vært lite snakk om det et par år.

Om kort tid (1630?) vil møtet settes igjen, og vi får svar på hva som skjer. Undertegnede gir seg imidlertid etter alt for mange timer med våking. Men resultatet vil foreligge i løpet av kvelden, og vil helt sikkert være svakere enn det som skal til for å unngå en temperaturøkning på mer enn 2C, og mindre enn det som skal til for å unngå massive klimaskader spesielt i utviklingsland.