Indias handelsminister Sharma innledet toppmøtet med å gjøre det klart at landet ikke vil gi slipp på kravet om å kunne kjøpe opp mat fra landets bønder for å bygge opp matlagre og sikre et program for å bekjempe sult og overlevelse for sine mange småbønder.

India, som har støtte fra mange andre utviklingsland, har også fått medhold av FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Schutter, som mener at utviklingsland må få frihet til å bygge opp matlager for å sikre mat til fattige. FN-eksperten sa at «handelsregler må formes rundt politikk som utviklingsland trenger for matsikkerhet. Å støtte lokal matproduksjon er den første byggesteinen på veien mot å realisere retten til mat, og handel må komplementere lokal matproduksjon, ikke rettferdiggjøre at den må legges ned». En friere handel er ikke nødvendigvis synonymt med utvikling.

USA har derimot, ikke overraskende, inntatt posisjonene til den eksportrettede delen av landbruksindustrien i USA, og vil forhindre at utviklingsland setter i verk tiltak som kan ramme deres eksportinteresser. Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet, som representerer ForUM på Bali-toppmøtet, mener at frontene er blitt skjerpet, og at det er mer sannsynlig at det blir et sammenbrudd i forhandlingene enn at det vedtas noe nytt.

Men siden det allerede er enighet om tiltakene for økt markedstilgang og en del andre tiltak for de minst utviklede landene (MUL), så burde i alle fall de vedtas. Det handler blant annet om opprinnelsesregler, tollfri adgang for MUL og nye regler for bomullshandel. Nærstad melder fra Bali at mange av de rike landene imidlertid ikke vil vedta det de er enige i, fordi de vil bruke det som et forhandlingskort til å presse de fattigste landene til å gå med på ting de er uenig i på andre områder. Han mener at det som kommer til å skje i kulissene de nærmeste to døgnene ikke vil være noe vakkert syn.

Mandag 2. desember hadde utenriksminister Børge Brende et innlegg i Dagens Næringsliv, Friere handel for nye arbeidsplasser, der han sier at handelsregelverk er viktig for å skape økonomisk vekst, nye jobber og utvikling. Vi er enige i dette. Vi er også enige i at Doha-runden for handel og utvikling som startet i Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) i 2001 så langt vært en kostbar fiasko. Spørsmålet er hvor langt Norge er berett å gå for å støtte de minst utviklede landene i handelsforhandlingene på Bali for å snu fiaskoen til utvikling. 

Så hvor står så Brende i handelsspillet? Vil Norge under WTO-møtet på Bali gå inn for at tiltakene for støtte til de minst utviklede landene blir vedtatt selv om det ikke blir enighet om noen andre avtaler? Norge kan gå i spissen for støtte til verdens fattige og ta avstand fra de brukes som et forhandlingskort i et maktspill fra de rikeste landene. Det vil bli lagt merke til og bli satt pris på av mange.

ForUM har tre representanter til stedet på forhandlingene, les deres innledende artikkel til WTO-møtet Ministerkonferanse med muligheter.