Denne gangen er det Forum for utvikling og miljø og FIAN Norge som har klaget inn Oljefondet til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, den såkalte ØSK-komiteen.

Denne uken skal norske myndigheter møte ØSK-komitéen for å svare på hvorvidt Norge har overholdt sine menneskerettighetsforpliktelser. ØSK-komitéen er satt til å følge opp landene som har ratifisert ØSK-konvensjonen.

Brudd på menneskerettigheter

I forbindelse med Norges møte med ØSK-komiteen har FIAN og Forum for utvikling og miljø levert to skyggerapporter om staters menneskerettslige forpliktelser utenfor landenes egne grenser, på engelsk kalt extraterritorial obligations (ETOs). Rapportene handler om Norges uetiske og kontroversielle investeringer gjennom Oljefondet og Den norske kirkes fond, Opplysningsvesenet fond (OVF).

I begge disse tilfellene dokumenterer rapportene brudd på menneskerettigheter, som Norge gjennom ØSK-konvensjonen er forpliktet til å respektere og beskytte – også ut over egne landegrenser. Det gjelder Kirkefondet, Opplysningsvesenets Fond sine investeringer i plantasjedrift i Mosambik, Oljefondets eierandel i gruveselskapet Goldcorp Inc. som blant annet driver Marlin-gruven i Guatemala, og eierskap i stålselskapet Posco som bygger en omstridt fabrikk i India.

Krever ny vurdering

Etter mange års arbeid ble de såkalte Maastricht-prinsippene formulert av en ekspertgruppe med representanter fra FN, akademia og flere menneskerettighetsorganisasjoner i 2011. FIAN har ved flere anledninger diskutert de ekstraterritorielle forpliktelsene (ETOs) med ØSK-komiteen, som tidlig viste interesse for arbeidet. ETO-prinsippene er beskrevet i flere kommentarer til FN-konvensjonene.

Norge investerer mer og mer i utenlandske selskaper som opererer utenfor Norge. Ikke alle disse investeringene står seg opp mot internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Det er på tide at norske myndigheter tar en ny vurdering på hvordan de bedre skal oppfylle våre internasjonale forpliktelser.

Les skyggerapporten til FIAN her