ForUM har siden oktober 2012 hatt en sak gående mot Norges Banks investeringer i det omstridte selskapet Posco, som er blitt klaget inn gjennom det norske OECD-kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv. Norges Bank har nektet å svare på spørsmål rundt klagen, samtidig som Finansdepartementet også avviser sitt ansvar for en slik sak. I løpet av de neste ukene vil OECDs kontaktpunkt offentliggjøre sin vurdering. Les mer om saken her.

I et nylig brev fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) til OECD Watch kommer det også frem viktige punkter som berører både denne saken og Oljefondets investeringer i andre tilfeller. I februar ba OECD Watch høykommissæren om å klarere visse sider ved retningslinjene for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv - \"UN Guiding Principles of Business and Human Rights\". Norge har vært en av de største bidragsyterne og har støttet aktivt opp om arbeidet med å få på plass rammeverket.

Gjelder også minoritetsaksjonærer
OECD Watch spør: Hva med minoritetsaksjonærer – investorer som har et mindretall av aksjer i et selskap – gjelder også disse retningslinjene for dem? Og skal større institusjonelle investorer som pensjonsfond forholde seg til disse retningslinjene - også i selskap hvor de kun har en mindre prosent eierandel?

Svaret fra høykommissæren, datert 26. april, er et klart og tydelig «ja». I retningslinjene vedgår alle typer bedrifter og selskaper «uavhengig av størrelse, sektor, operasjonell kontekst, eierskap og struktur». Større investorer som pensjonsfond er ikke nevnt eksplisitt i retningslinjene, men ut av denne forklaringen inngår også slike aktører, påpeker høykommissæren.

Det er heller ingenting i retningslinjene som indikerer at dette er begrenset til majoritetsaksjonærer, forklares det i brevet. Dermed gjelder det også investorer som Norges Bank og andre deler av Oljefondets investeringer.

Ansvarlige uansett forhold
Videre understrekes det at både selskaper og investorer som pensjonsfond – også når de er minoritetsaksjonærer - kan anses som ansvarlige for innvirkninger og brudd på menneskerettigheter, selv om ikke dette skjer gjennom deres egne aktiviteter. En investering i et annet selskap fritar ikke for ansvar, «selv når investor ikke har bidratt direkte til en slik innvirkning».

Retningslinjene påpeker også at institusjonelle investorer som er minoritetsaksjonærer i et selskap er pliktet til å handle umiddelbart for å hindre og redusere innvirkninger på menneskerettigheter i selskapet. Samme om aksjonæren har direkte innflytelse på selskapet eller ikke - umiddelbare handlinger skal i begge tilfeller iverksettes. Hvis dette viser seg umulig, bør aksjonæren «vurdere å avslutte forholdet».

Dermed er det helt tydelig Norges Banks investering som minoritetsaksjonær i Posco - et selskap som har begått massive miljøødeleggelser og ødelagt for lokalbefolkningen i India - strider mot FNs retningslinjer.

Fakta om retningslinjene:

- FNs menneskerettighetsråd vedtok 16. juni 2011 nye retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv. De nye retningslinjene skal forebygge menneskerettighetsbrudd fra næringslivet.
- De inneholder praktiske råd og veiledning til myndigheter og bedrifter for hvordan de kan følge opp FNs rammeverk ”beskytte, respektere og gi oppreisning” fra 2008, hvor næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene tydeliggjøres og vektlegges.
- Retningslinjene har en bred internasjonal oppslutning og bygger på en omfattende konsultasjonsprosess og erfaringsbaserte studier ledet av FNs generalsekretærs spesialrepresentant for menneskerettigheter og næringsliv, John Ruggie.
- Dette var første gang FNs medlemsland samlet seg rundt et sett med normative retningslinjer for hvordan menneskerettighetsbrudd i kjølvannet av næringslivsaktørers virksomhet bør håndteres.
- En effektiv gjennomføring av retningslinjene forutsetter at bedrifter og alle andre relevante aktører bidrar.
- Norge har støttet aktivt opp om arbeidet med rammeverket og retningslinjene i FNs menneskerettighetsråd.