ForUM var representert av SLUG sammen med Redd Barna under årsmøtene i Verdensbanken og Pengefondet forrige uke.
Washington DC var nok en gang full av finansministre, utenriksministre og sivilsamfunn fra hele verden. Verdensbanken og Pengefondet (IMF) avholdt sine syttiende årsmøter. Høyt på dagsorden sto finansiering av FNs nye bærekraftige utviklingsmål, den nye FN-resolusjonen for et nytt rammeverk for å håndtere gjeldskriser, og nye sikringsmekanismer for sosiale forhold og miljøet ved Verdensbankens utlån.
Bekymret
ForUM, Redd Barna og SLUG møtte de nordisk-baltiskestyremedlemmene i Verdensbanken og Pengefondet. Samtalen med styrerepresentanten vår i Verdensbanken, Satu Santala dreide seg om bekymringer knyttet til Verdensbankens revisjon av sikringsmekanismene.
De fremmet nok en gang bekymringer om at dette kan føre til en utvanning av mekanismer som skal beskytte sårbare grupper som urfolk, kvinner og barn, når Verdensbanken låner ut penger til store prosjekter som skogutvinning og damprosjekter.
Det har også blitt rettet sterk kritikk mot bankens finansieringsarm, International Finance Corporation (IFC), for å investere i finansielle mellomledd som ikke følger bankens regler og som har ført til opptøyer i blant annet i Guatemala. De samme bekymringene ble løftet på fellesmøtet med alle de europeiske styrerepresentantene, og stemningen var spent mellom berørte grupper fra sivilsamfunnet, og styrerepresentanter som mente at banken ikke har ansvar for hva finansielle mellomledd foretar seg. Kritikken av IFC har vært på agendaen i en årrekke nå, og sammen med vår styrerepresentant vil vi jobbe for at diskusjonen i fremtiden handler om hvordan banken kan sikre et ansvarlig og vellykket sluttresultat når IFC investerer i prosjekter i utviklingsland.
Les ForUMs innspill til Financing for Development-agendaen 2015
IMF prøver å håndtere gjeldskriser
De siste årene har IMF foreslått et par tekniske tiltak for å løse gjeldskriser raskere og bedre, blant annet ved å innføre såkalte samordningsklausuler i obligasjonskontrakter, og ved å tilby land i krise en treårig betalingspause gjennom såkalt debt-reprofiling. Disse forslagene har blitt tatt godt imot av sivilsamfunnet, men det understrekes at disse forslagene er langt fra nok for å løse gjeldskriser, fordi det bare er virkemidler som håndterer fremtidige kriser, og ikke løser problemene til land som har høye gjeldsbyrder i dag. I september i år kom FNs Generalforsamling med et forslag om et nytt rammeverk for å løse gjeldskriser, til IMFs store frustrasjon. Mange rike land (USA, Storbritannia og Japan) mener at håndtering av gjeldskriser er IMFs domene, og at FN ikke er riktig arena for å behandle dette. Norge mener at FN kan være riktig forum, men at en mekanisme må utarbeides over lengre tid, og med flere konsultasjoner enn slik prosessen har vært i FNs Generalforsamling til nå.
Finansiering av utviklingsmålene
Den store dragkampen mellom rike og fattige land både i FN og i de internasjonale finansinstitusjonene handler om finansiering av utviklingsmålene (Financing for Development, forkortet FfD). Etter at det ble bestemt at den tredje FfD-konferansen skal finne sted i Addis Abeba neste sommer, altså før de nye utviklingsmålene vedtas, har dette lagt ekstra press på rike land til å enes om felles finansieringsmål, og for utviklingsland til å samles om hvilke tiltak som er mest nyttige. Gjennom hele årsmøte-uka kunne man høre finansministre, ambassadører og rådgivere snakke om det samme: nasjonal ressursmobilisering, slik som økte skatter og å hindre kapitalflukt. Dette er gode virkemidler for å skaffe finansiering for utviklingsmålene, men for sivilsamfunnsorganisasjoner er det også viktig at ansvaret for finansiering av utviklingsmålene ikke skyves helt over på utviklingslandene. Det må forbli en diskusjon om de strukturelle årsakene til fattigdom, der også rike land må ta sin del av ansvaret.
2015 – året der alt skjer
Diskusjonene på Verdensbanken og IMFs årsmøter har vært en viktig pekepinn for hva stridspunktene vil bli på FfD og i forhandlingene om de nye utviklingsmålene. Ikke overraskende er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt hvordan målene skal finansieres, hvilke tiltak som vil være mest bærekraftige, vellykkede og rettferdige, og hvilke institusjoner som skal ha ansvar for hva. Skal for eksempel gjeld behandles i FN, i arbeidet med de nye utviklingsmålene, FfD eller alle tre? Sivilsamfunnsorganisasjonenes viktigste oppgave er å sørge for at FfD også tar for seg de strukturelle årsakene til fattigdom, og ikke bare blir en samtale om bistand og privat sektor. Forum jobber hovedsakelig gjennom store internasjonale nettverk for både Post2015 og FfD, og har allerede sendt innspill til den norske FN-delegasjonen der ambassadør Geir O. Pedersen leder forhandlingene frem mot Addis Abeba 2015.
Forum håper Norge vil bruke denne rollen som en brobygger mellom alle de ulike prosessene og mellom aktører fra Nord og Sør.
Gina Ekholt, 19. Oktober 2014, New York.