Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la den 13. januar fram sin vurdering av norsk utviklingspolitikk. Finland og Italia har gjennomført evalueringen som siden har blitt diskutert av andre medlemsland. OECDs forrige evaluering av norsk utviklingspolitikk ble gjort i 2008.

OECD positiv til norsk utviklingspolitikk
OECDs visegeneralsekretær Rintaro Tamaki roste Norge for å være en innovativ og sjenerøs.

- Hovedkonklusjonen er positiv, sa Tamaki da han la fram rapporten.

I 2012 ga Norge 0,93 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i bistand. I OECD er det bare to land som gir mer.

Tamaki trakk også fram som positivt at systemene har blitt mer effektive og transparente, bistanden har blitt mer samstemt og er bedre koblet til fattigdomsreduksjon enn 2008, i tillegg til at norsk bistand har solid politisk støtte i folket.

Videre påpeker rapporten at Norge siden 2008 har tatt steg fremover når det gjelder å øke åpenheten i utviklingssamarbeidet. Norges arbeid med globale fellesgoder, sårbare stater, innovativ finansiering og relasjon til internasjonalt sivilsamfunn får ros.

Anbefalinger fra OECD
OECD kom med flere anbefalinger til hvordan norsk utviklingspolitikk kan bli bedre:
• Norge bør konsentrere bistanden til færre land og temaer for å få bedre effekt
• Norge bør satse mer på privat sektor i bistanden
• Norge bør også ta sikte på å øke samarbeidet med likesinnede givere.
• Norges bistand må i det hele tatt bli mer effektivt og resultatorientert.

Brende er enig i kritikken
Utenriksminister Børge Brende, som mandag tok i mot rapporten på vegne av regjeringen, var positiv til evalueringen. Anbefalingene fra OECD passet godt med hvilke planer han har for utviklingspolitikken framover.

- Vi skal følge opp anbefalingene fra OECD med å bli mer tydelig på hva som forventes av bistand i forkant, og å måle og evaluere resultatene bedre. Det er viktig å ikke bare fokusere på volum på bistanden, men også effekt og resultater, sa Børge Brende.

- Vi skal konsentrere bistanden til færre land og temaer. I dag gir vi bistand til 112 land med 15 budsjettkapitler. Antall ordninger må evalueres, sa Brende.

- Vi vil styrke privat sektor. En effektiv privat sektor er det som skal til for at lavinntektsland kan gå over til å bli mellominntektsland. Norfund og Verdensbanken har allerede fått mer penger fra oss for å styrke privat sektor, sa utenriksministeren.

Utrydde ekstrem fattigdom innen 2030
Norsk utviklingshjelp skal være slik innrettet at den bidrar til utryddingen av ekstrem fattigdom innen 2030, mente Brende.

- Dette blir fokuset i Post 2015-arbeidet og i arbeidet med de nye utviklingsmålene. Det overordnede målet for norsk bistand skal være å utrydde fattigdom. Rapporten fra OECD kom på et godt tidspunkt, vi tar med den inn i budsjettarbeidet for 2015.

Brende understrek at handel og fattige lands tilgang til markeder er vel så viktig som bistand for å utrydde fattigdom.

ForUM noterte at Brende svarte journalister at det ikke er riktig å oppgi hvordan bistanden vil konsentreres ennå, og at han vil ha en god prosess der sivilsamfunn er involvert før en beslutning om dette tas.

Her finner du rapporten Peer Review of Development Co-operation, Norway 2013