Forum for utvikling og miljø var til stede i New York 4.-7. februar og fulgte det åttende møtet i FNs åpne arbeidsgruppe om de nye utviklingsmålene. Denne gangen var fred, konflikt, styresett og rettsikkerhet på agendaen.
Tusenårsmålene mangler mål om fred
I forkant av dette møtet har sammenhengen mellom fred og utvikling blitt løftet av mange som et viktig tema som bør inkluderes i de nye utviklingsmålene. FNs tusenårsmål, som er de målene som gjelder nå, inkluderer ikke fred, selv om Tusenårserklæringen understreket viktigheten av fred. Kritiske røster mener at fraværet av fred som eget mål har bidratt til at arbeidet for å nå Tusenårsmålene ikke er oppnådd. Flere nyere rapporter stadfester sammenhengen mellom fred, stabilitet og utvikling, og viser at krig og konflikt påvirker utvikling og levestandard svært negativt.
FNs Generalsekretær sin rapport A life of dignity for all gir status for framdriften av Tusenårsmålene og kommer med forslag til veien videre. Den omtaler også sammenhengen mellom fred og utvikling, og viser til at varig fred og bærekraftig utvikling er avhengig av respekt for menneskerettighetene og rettsikkerhet. Denne tematikken er videre i diskutert i et eget arbeidsdokument utarbeidet av FN System Technical Support Team som består av over 40 FN-organisasjoner.
Fred som eget mål i de nye utviklingsmålene?
De som ledet dette møtet om fred i den åpne arbeidsgruppa var den ungarske ambassadøren Kőrösi og Macharia Kamau fra Kenya. Tidlig i debatten betegnet Kőrösi diskusjonen om fred, konflikt og utvikling som en ”het potet”. Og han fikk rett. Til tross for at sammenhengen mellom fred, sikkerhet og utvikling er åpenbar, og forskning viser at krig og væpnet konflikt hindrer og ødelegger utviklingsprosesser, er det flere land som ikke ønske å ha fred som et eget mål.
Selv om et overveldende flertall og sterk støtte for at sammenhengen mellom fred og utvikling bør anerkjennes i de nye utviklingsmålene, argumenterte mange mot fred som eget mål i FNs neste utviklingsplan. De hevdet at man måtte konsentrere seg om fattigdomsbekjempelse og at spørsmål om fred og krig bør behandles av ”de dertil egnede fora” i FN, nemlig Sikkerhetsrådet og Kommisjonen for fredsbygging. Eksempler på land om var skeptiske til å integrere fred i de nye utviklingsmålene var Pakistan, India og Sri Lanka og Bangladesh. Enkelte mente at disse landene derved valgte et mer snevert syn på utviklingsspørsmål uten å se nødvendigheten av å møte dagens utfordringer med en mer helhetlig og flerdimensjonal tilnærming.
Brasil, som har en spesiell rolle som tidligere vertsland for Rio+20 konferansen, ønsket ikke fred som eget mål. Brasil advarte også om sammenblanding mellom fattigdom og konflikt og mente at konfliktene ikke skapes av fattige, men av de som produserer våpen og utøver makt. Brasil, var sammen med Nicaragua, svært opptatt av at diskusjonen måtte avgrenses til sluttdokumentet The Future we want fra Rio+20-konferansen, og viste til at Rio-dokumentet ikke har noen spesifikk pilar eller mål som omhandler fred eller sikkerhet.
Bolivia og Ecuador mente at en indikator om fred ikke måtte brukes som en mulighet for å krenke nasjonal suverenitet. Russland mente at å bringe inn fred som et mål ville lede til politisering og at det ville bli vanskelig å oppnå konsensus.
Nedrustning ble ellers knapt nevnt, bortsett fra av et par afrikanske land. Ulovlig våpenhandel ble nevnt, også i oppsummeringen, som et hinder for fred.
Den tidligere irske presidenten, og tidligere FNs høykommissær for menneskerettigheter, Mary Robinson, gikk i sitt innlegg sterkt inn for fred som eget mål. Hun mente også at det fins gode nok indikatorer for å måle fred og fravær av vold, og avviste derfor at dette er en hindring for å integrere fred som eget mål. Paneldeltaker Anthony Harriot, fra University of the West Indies, støttet dette og understreket at vold og frykt for vold og krig kan måles – objektivt og subjektivt.
Godt styresett og rettsikkerhet
Godt styresett, og transparente, inkluderende politiske prosesser og institusjoner ble av flere land fremhevet som viktig forutsetninger for bærekraftig utvikling og fred. Mange land understreket betydningen av rettssikkerhet og nasjonal og internasjonal lov som et viktig premiss for utvikling og for et fredelig samfunn.
Danmark, som snakket på vegne av Irland og Norge var et av de landene som vektla rettsikkerhet, rettferdighet for alle, og en uavhengig domstol i sitt innlegg. Rettssikkerhet og likhet for loven ble ansett som veldig viktig av mange land, men flere vektla også nasjonalt eierskap og suverenitet, og fraba seg innblanding i landets egne lover og regler.
Flere stater ga uttrykk for at rettsikkerhet også må bedres på internasjonalt nivå, og noen uttrykte seg kritisk til måten internasjonal lov fungerer i dag, og understreket behovet for å øke legitimitet, transparens og representativitet.
Bangladesh mente at demokratisering av den globale finansarkitekturen var viktig. En representant fra Høykommissæren for Menneskerettigheter understreket at internasjonal lov både må være, og oppleves som, rettferdig, og at den må baseres på menneskerettighetene.
Kvinner og likestilling
Sverige påpekte sammenhengen mellom høy grad av likestilling mellom kjønnene og lav grad av vold og foreslo «frihet fra vold» som eget mål. EU var også av dem som pekte på viktigheten av kvinners involvering i freds- og konflikt forebyggende arbeid.
Oppsummering av møtet
Debattene på møtet var interessant, men ga dessverre ikke noe endelig svar på om fred blir et eget utviklingsmål i de nye utviklingsmålene.
I sin oppsummering etter møtet uttalte møtelederne at på tross av støtte og konsensus om betydningen av fred for bærekraftig utvikling, var det også mange som mente at man som overordnet mål kun må ha fokus på ulike aspekter av fattigdomsbekjempelse, slik det ble definert i sluttdokumentet fra Rio+20.
Viktige dokumenter fra møtet:
Ordstyrerbordet sin oppsummering etter møtet