Resolusjonen ble fremmet av Bolivia på vegne av G-77 med 133 utviklingsland, og ble vedtatt med flertall i Generalforsamlingen.
- Det er oppsiktsvekkende og et brudd med Norges linje at vi ikke støttet utviklingslandene i denne saken, sier Gina Ekholt fra SLUG, som koordinerer ForUMs arbeid med gjeldsslettemekanismen.
Norge uttrykte misnøye med selve prosessen, og forklarte også sitt standpunkt ved at det ble gitt for lite tid i forkant av resolusjonen. I motsetning til flere andre rike land la Norge likevel vekt på at det er positivt at dette blir behandlet i FN.
Les også: Nytt håp for gjeldsslettemekanisme i FN
Resolusjonen er et gjennombrudd i arbeidet for mer rettferdige løsninger for land i gjeldskrise. Dette er første steg på veien mot en uavhengig gjeldsslettemekanisme. I dag må land i gjeldskrise forhandle på egenhånd med kreditorer, og det finnes ingen uavhengig instans som kan hjelpe land ut av gjeldskriser.
- Vi forventer at Norge likevel deltar i forhandlingene fremover for en ny gjeldsslettemekanisme. Norge har lenge vært en pionér på gjeldsfronten, og det er viktig at vi støtter dette banebrytende initiativet fra utviklingslandene, sier Ekholt.
Totalt stemte 124 land for, og 11 land mot. 41 land stemte avholdende. I tillegg til Norge stemte flere europeiske land avholdende, som følge av at EU ikke hadde rukket å koordinere en posisjon. Dette betyr imidlertid også at døren holdes åpen for videre forhandlinger.