Ny klimaavtale med forpliktende tiltak
Etter den store skuffelsen i København i 2009, ble landene på klimatoppmøtet i 2011 enige om at det innen 2015 skal lages en ny klima-avtale, bygget på FNs klimakonvensjon fra 1992. Den nye avtalen skal, i motsetning til Kyotoprotokollen, gjelde for alle land i verden, og medføre en slags forpliktelse til å gjennomføre tiltak.

Tiltakene kan være av mange slag, enten direkte utslippskutt, som er det viktigste og som alle industriland og mellominntektsland må forplikte seg til, eller reduksjoner i veksten i utslippene som er mer aktuelt for fattige utviklingsland.

Uenighet om hvor forpliktende avtalen skal være
Hvor stor grad av forpliktelse som vil ligge i den endelige avtalen, og hvor ambisiøse landene vil være når de setter seg mål, det gjenstår enda å se. Situasjonen er nemlig at det er høyst uklart om hvor forpliktende avtalen blir.

USA vil nemlig aldri undertegne en avtale som gir FN noen direkte innflytelse over landets politikk eller praksis, en tenkning som en god del andre land også foretrekker men som de ikke snakker så høyt om siden de kan gjemme seg bak USA, - derfor har man nådd fram til at landene skal selv melde inn det de tror de kan greie å gjøre. Det vil heller ikke bli laget noen form for straffemekanisme eller tiltak overfor land som ikke oppfyller de mål de selv setter seg.

Må få tekst på plass i god tid før Paris 2015
Men selv med så svake mål for avtalen, er det omfattende forhandlinger som skal til for å få på plass en tekst som kan vedtas i Paris i desember 2015. Og det er for sent å ha den ferdig i 2015, ettersom alle regjeringer skal ha tid til å se på avtaleteksten og godkjenne den før de endelige vedtak blir gjort i Paris. Så det haster.

Klarer Norge å innta en pådriverrolle?
Den nye regjeringa gir inntrykk av at de ønsker å opprettholde den pådriver-rollen i klimaforhandlingene som de rødgrønne hadde ambisjoner om. Møtet som nå kommer i Bonn vil bli svært interessant i så måte, for å se om forhandlingsdelegasjonen vil greie det under Tine Sundtofts ledelse.

I Bonn i juni vil det bli gjennomført to høynivåmøter med ministere, og det vil gi en god anledning for Sundtoft til å komme med utspill som virkelig kan være med på å skape en bedre atmosfære i forhandlingene og tillit mellom partene og blokkene.

Norge må kutte 40% i utslipp nå
Norge burde allerede nå innfri det løftet man har gitt om å gå til 40% reduksjon av utslipp innen 2020 som en del av en omfattende avtale. Den omfattende avtalen vil komme om 500 dager, så det er ingen grunn til å vente.

Regjeringen kan gjøre dette, og komme med et bidrag til å overoppfylle Klimaforliket som de har lovet, uten at det koster stort. Økningen fra 30% til 40% kan nemlig taes ut gjennom kvotekjøp i det europeiske kvotemarkedet, hvor kvoteprisen er kritisk lav. Selv om den reelle virkningen av et slikt kvotekjøp vil være nær null, vil den symbolske verdien av at Norge går til 40% utslippskutt være stor.

Norge må gi mer til det grønne fondet
Også når det gjelder finansiering av klimatiltak kan Norge gjøre mer. Milliarder til REDD, til Energi + og annet er veldig bra, men Norge har utvilsomt kapasitet til å gjøre mer. Nå har endelig det grønne klimafondet ryddet unna alle formelle hindringer for finansiering, og fondet har ved sitt sekretariat i Sør-Korea kapasitet til å formidle klimafinansiering i stor skala.

Akkurat nå er et godt tidspunkt til å annonsere at Norge vil gi en substansiell bevilgning for å fylle på det grønne klimafondet.

Klimakonferanse i New York i høst
I september, rett før FNs generalforsamling, vil FN gjennomføre en stor klimakonferanse i New York. Dit forventes en rekke statsledere, og samtalene der vil være en viktig forberedelse til konvensjonens møte i Peru i desember.

Norge har oppnevnt en egen utsending til å arbeide fram mot dette toppmøtet. Det satses relativt tungt på at møtet skal få et godt resultat i form av konstruktive innspill til forhandlingene, og annonseringer fra land om blant annet utslippsreduksjoner, klimafinansiering og tilpasningstiltak.

Norge må ta ledelsen gjennom å vise egne eksempler
De norske forhandlerne forsøker gjennom å ha en dialog med så mange land som mulig, å bygge broer mellom blokker, skape større klarhet i hva de forskjellige standpunkter betyr, og finne kompromisser som alle parter kan leve med og dermed bringe forhandlingene videre. Dette er veldig bra, og ForUM vil oppmuntre så godt vi kan både forhandlere og politisk ledelse til å fortsette med dette.

Å lede gjennom eksempel er som oftest også en god strategi, og vi oppfordrer om at dette også er en del av verktøykassa som benyttes i klimaforhandlingene!

ForUM vil være til stedet under mellomforhandlingene i Bonn 4.-15. juni.