Konklusjonen av rapporten er blant annet at Norge overlater til Norges Bank selv å bestemme om de vil forholde seg til OECDs retningslinjer eller ikke.

Rapporten viser at Norge har gått fra å være en pådriver til å bli en brems for å fremme internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Endringen skjedde da Norge selv ble rammet av.

Rapporten er skrevet av den internasjonale eksperten Mark Curtis og er en gjennomgang av utfallet av klagesaken i det norske kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv mot Norges Bank Investment Management (NBIM), som administrerer Oljefondets investeringer. Det er fondets investeringer i det sørkoreanske stålselskapet POSCO, som er anklaget inn for grove brudd på menneskerettighetene, som har utløst klagen.

Bryter OECDs retningslinjer

I rapporten kommer det fram at:

• Norge har lobbet for å få såkalte «klareringer» av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, altså hovedregelverket som skal oppfordre selskaper fra OECD-stater til ansvarlig oppførsel.
• Hvis det norske lobbyarbeidet lykkes, kan det få konsekvenser for menneskerettigheter globalt.
• Norges utfordring av retningslinjene startet etter klagesaken mot NBIMs kontroversielle investeringer i det sørkoreanske stålselskapet POSCO og det norske kontaktpunktets undersøkelser av investeringene.

Dette er de tre tingene Norge utfordrer de internasjonale retningslinjene på:

• 1.At OECDs retningslinjer ikke skal gjelde minoritetsaksjonærer, slik som Oljefondet er i POSCO.
• 2.At retningslinjene ikke skal gjelde statlige investeringsfond, slik som Oljefondet.
• 3.At det «lokale» nasjonale kontaktpunktet under OECD-retningslinjene bør ta en ledende rolle i å håndtere klagesaker mot selskaper.

Norge er det eneste landet som presser på for slike endringer i OECD-retningslinjene. Ved at Finansdepartementet reiser disse spørsmålene har Norge gått bort fra den ledende rollen på dette feltet som Norge tidligere hadde gjennom UD.

Det kan virke som Norge oppfatter at retningslinjene utfordrer de finansielle interessene til den norske stat, og frykter en strøm av klager og framtidige undersøkelser av Oljefondets investeringer.

Risikerer menneskerettighetsbrudd

FN og OECD slo i fjor fast at Norge tar feil i sine innvendinger. Om Norge hadde fått disse, hadde man risikert at Norges bremsing tar oppmerksomheten bort fra nødvendige behov for mer ansvarlig eierskap og det å oppfordre stater til å bli mye mer proaktiv for å promotere ansvarlige selskaper. Norge har i stedet åpnet for en debatt om hvordan man kan redusere selskapers ansvar. Det kan sette presedens for framtidige oppdatering av globale regler, og gagne selskapene mer enn menneskerettighetene.

Rapporten anbefaler nå at Norge sikrer at NBIM:

• Støtter en uavhengig granskning av POSCO for anklagene om menneskerettighetsbrudd.
• Utvider sine interne menneskerettighets retningslinjer for å inkludere hele spekteret av menneskerettighetsbrudd og sikrer at investeringer med høy risiko som POSCO er betinget av en selskapsgjennomgang (due diligence) med risikovurderinger.
• Utvider bruken av verktøy for inngripen, slik som aksjonærforslag og direkte inngripen, for å ta opp menneskerettighetsspørsmål.
• Utvikler mer robust avdekking og rapportering på NBIMs menneskerettighetspolitikk og strategier for aktivt eierskap, samt implementerer det norske kontaktpunktets anbefalinger.
• Oppmuntrer til investerer i selskaper, særlig i høyrisikoregioner eller -sektorer, for å få på plass systemer for selskapsgjennomgang og klagemekanismer for menneskerettighetsspørsmål.
• Etablerer en egen klagemekanisme for å vurdere klager mot egne selskaper for å hjelpe NBIM å identifisere, forebygge og redusere menneskerettighetsbrudd i sine investeringer, samt å løse konflikter.