Det går litt trått i Lima med andre ord. Svært få forhandlingsdager står igjen. Alle vil forhåpentligvis få til en god avtale før Paris.

- Slik er det ofte de første dagene av første uka. Dessverre går mye tid med til rituelle stridsdanser, før man dykker ned i materien og ser etter veier ut av uføret, sier klimarådgiver i ForUM, Arvid Solheim.

Lysere begynte det å bli når forhandlingene kom til torsdag.

- I løpet av torsdagen begynte forhandlerne å bli litt mer konkrete. De begynte å snakke om konkrete formuleringer som skal kunne stå i den ferdige avtalen. 

I motsetning til tidligere har nemlig formennene (co-chairs Runge-Metzger fra EU og Kumarsingh fra Trinidad) unnlatt å ta i mot konkrete innspill til forhandlingstekst fra alle landene. Tidligere erfaringer, blant annet foran Københavnmøtet i 2009, har vist at fri flyt av innspill fra alle medfører et trøttende høyt antall sider å gjennomgå.

- Da blir det omtrent umulig å komme gjennom alt på den begrensede tiden. Så for å unngå å komme opp i en slik situasjon, la de i forkant fram et uoffisielt rå-utkast for hele avtalen. Dette er en tekst som de mener inneholder alle de forskjellige syn på temaene som diskuteres og som skal inn i avtalen på en eller annen måte, sier Solheim.

Vanskeligst, men viktigst

Fredag eller lørdag er det meningen at et nytt utkast vil bli lagt fram. Da vil de 193 landene begynne å gå i gjennom teksten på en stor skjerm, ord for ord, linje for linje, gjennom et dokument på kanskje 20 sider.

- Det er ganske sikkert at man ikke vil klare å nå igjennom alt, ikke minst fordi det på flere temaer hersker diametralt motsatte synspunkter som skal forenes i noe alle kan bli enige om, sier Solheim og peker på hovedutfordringen.

- Den vanskeligste, men også den viktigste beslutningen som må bli tatt her i Lima, er hvordan de såkalte INDCs skal se ut

• INDC er bidrag som alle land skal presentere tidlig neste år. Såkalte Intended Nationally Determined Contributions

- Utviklingslandene står fremdeles fast i en konflikt. De er bekymret for at klimafinansiering vil forsvinne hvis ikke hvert land nå presenterer sine utslippsplaner. Løsningen er trolig at industrilandene må komme med et  kompromiss, slik at utviklingsland føler at det ligger en rimelig sterk forsikring om at i det minste MUL-land og andre utviklingsland med store problemer, vil få god støtte til å tilpasse seg til klimaendringene.

Solheim har enda ikke sett snurten av forslag til et slikt kompromiss.

Aktive norske forhandlere

- Norske forhandlere spiller en veldig aktiv rolle, og forsøker å gå imellom, skape dialog, og finne kompromiser som kan skape fremgang i forhandlingene, sier Solheim.

Han peker på et spesifikt punkt hvor Norge er ubøyelige.

- Norge er kompromissløse på at at det skal være mulig å kjøpe kvoter i andre land for å oppnå de klimamål som blir satt for 2020, og årene etter. Det er ganske få land som støtter Norge på dette. 

EU har for eksempel i sitt mål for 2030, sagt at de skal redusere sine utslipp med 40 prosent i forhold til 1990, innenfor EUs grenser.

- INDC-ene vil vise om verden i det hele tatt vil komme i nærheten av å holde seg under en oppvarming på mer enn 2 grader. Så de neste dagene blir veldig spennende, sier Solheim.

Fremdeles ved relativt godt mot, tross alt.