ForUMs rådgiver Arvid Solheim rapporterer fra Nairobi:

De store overkjørte de små
FNs høynivåmøte for miljøspørsmål (UNEA) ble avsluttet sent fredag kveld, på en måte som minnet om klimaforhandlingene. Representanter for de store, toneangivende landene som Kina, EU, Brasil, G77 og kanskje USA satt sammen i intense diskusjoner bak lukkede dører for å komme fram til et omforent budskap, en erklæring fra dette første høynivåmøtet for miljøspørsmål.

Dette toppmøtet, som skal være det viktigste multilaterale forum for å diskutere miljøspørsmål, er et resultat av reformen av FNs miljøprogram (UNEP) som ble bestemt på Rio+20-konferansen i 2012. 

Rettferdighetsprinsippet ikke nevnt
Langt på overtid kom landene til enighet om et dokument som inneholder mye bra, men som likevel er ganske svakt på en del områder. Den endelige diskusjonen om detaljene ble tatt på bakrommet, og det var mange land som følte seg forbigått i den prosessen. Ved den endelige presentasjonen i plenum, i nitiden om kvelden, ble Bolivia og Nicaragua svært opprørt når det oppdaget at det såkalte rettferdighetsprinsippet, common but differentiated responsabilities, ikke var nevnt.

Dette har vært et viktig punkt for utviklingslandene, som krever at i-landene skal dekke ekstrakostnadene som utviklingslandene får når de velger en grønnere vei til økonomisk og sosial utvikling enn den industrilandene har gjort. Bolivia protesterte og sa at dette dokumentet kunne de ikke støtte, og en stund så det ut som det ikke ville bli noen slutterklæring, men så plutselig foreslo møtelederen (miljøministeren fra Mongolia) at slutterklæringen skulle vedtas ved akklamasjon. I applausen som da fulgte var det ingen som kunne høre protestene fra to små land, og dermed var dokumentet vedtatt.

Tyvfiske, krypskyting og ulovlig handel med tømmer
Som sagt, mye bra kom ut av konferansen, vedtak og bestemmelser som langsomt vil trenge inn i landenes nasjonale lovgiving og påvirke nasjonal politikk og håndheving. Det kom blant annet en sterk oppfordring om å kjempe mot ulovlig handel med ulovlig tømmer, og produkter av krypskyting av elefanter og annen fauna. Også tyvfiske av hai og tunfisk ble spesielt nevnt, intensjonen er at dette skal påvirke landene i Asia, spesielt Kina og Japan, til å slå ned på import av slike ulovlige produkter. Samarbeidet mellom Interpol og diverse FN-organisasjoner for å bekjempe handelen med disse produktene ble også styrket.

Håndtering av kjemikalier
Et annet viktig resultat var enighet om opprettelsen av nasjonale knutepunkter for kjemikalier og avfall i utviklingsland. Det er liten nasjonal kapasitet for å reglementere og håndheve import, bruk og avfallshåndtering av kjemikalier og giftig avfall. Nå skal det, med finansiering blant annet gjennom UNEP, sørges for at også utviklingsland får på plass regelverk som forhindrer spredning og uriktig bruk av kjemikalier, og styrke arbeidet for å unngå at utviklingsland blir dumpeplass for industriavfall.

2-gradersmålet ikke nevnt
I slutterklæringen kom det oppfordringer til klimaforhandlingene om å komme til et ambisiøst og konkret resultat i avtalen som skal vedtas i 2015, men uten at man kunne bli enige om noe mer spesifikt fra verdens miljøministre. Ikke en gang togradersmålet kunne de ble enige om å nevne.

Miljø inn i utviklingsmålene
Slutterklæringen er overraskende klar på at miljødimensjonen må være fundamental i arbeidet med de nye utviklingsmålene, selv om den paragrafen tydelig bærer preg av å være en hybrid som både snakker om økonomisk og sosial utvikling, og beskyttelse av naturgrunnlaget. Man kunne jo ha ønsket seg en uttalelse som hadde gått lenger i å støtte de kreftene som i forhandlingene om de nye utviklingsmålene føler at de kjemper en konstant kamp for å opprettholde en sterk miljødimensjon i de nye utviklingsmålene.

Bærekraftig produksjon
Bærekraftig produksjon og forbruk fikk en egen paragraf, noe som ikke var sikkert på forhånd, og et ønske om at det skulle stå at det var først og fremst de utviklede landenes ansvar å arbeide for dette, vant ikke fram. Og det er kanskje bra, det vil jo være lite hensiktsmessig dersom utviklingslandene skal gå igjennom en fase med like mye ressurs-sløsing og produksjon av bruk-og-kast artikler som vi har gjort i vesten.

Sivilsamfunn må få større rolle
I det store og det hele ser vel de fleste på dette første UNEA som relativt vellykket. For en sivilsamfunnsrepresentant med sterkt miljøengasjement fremstår dette møtet imidlertid som noe halvhjertet.

Mange land, blant annet USA, hadde tydeligvis nedprioritert arbeidet i dette forumet, mens de satser tungt i for eksempel klimaforhandlingene. Og den sterke motstanden fra enkelte land til å ha sivilsamfunnet med i prosessen er ganske skremmende. UNEA skal gjentas hvert annet år. Neste gang vil være etter at den nye klimaavtalen skal være på plass, la oss da håpe at verdenssamfunnet har kapasitet til å fokusere på et bredere miljøperspektiv, og er klar til å akseptere at sivilsamfunnet har en naturlig rolle i slike fora.