Fra 31. mars til 4. april fant det 10. møtet i den åpne arbeidsgruppa (Open Working Group) for FNs nye utviklingsmål sted i New York.

Vi må ramme årsakene, ikke symptomene
I over et år har man jobbet innen FN-systemet med å utvikle et nytt sett utviklingsmål, som skal ta over etter tusenårsmålene i 2015.

Det er fortsatt håp om at det nye settet med mål og delmål skal bidra til en grunnleggende forandring for en mer rettferdig og mer bærekraftig utvikling. Det er mange som nå jobber for at de nye målene skal se på årsaker til blant annet fattigdom og klimaendringer, og foreslå tiltak som skal gjøre noe med årsakene til problemene. Denne prosessen går i parallell med klimaforhandlingene, som etter planen skal konkluderes i Paris i mai 2015. Det er fortsatt uklart i hvor stor grad det vil være overlapp og koordinering mellom de to prosessene.

Siden mars 2013 har representanter for over 70 land møttes 9 ganger for å jobbe fram forslag til nye utviklingsmål for verden.

Det tiende møtet foregikk i New York i forrige uke. Norge sitter i denne arbeidsgruppa i en ”troika” sammen med Irland og Danmark, og representanter fra Utenriksdepartementet og Norges FN-delegasjon i New York var til stede under møtene. Grunnlagsdokumentet for dette 10. møtet var et Focus areas document med forslag til delmål på 19 områder som har blitt utarbeidet av sekretariatet til arbeidsgruppa i linje med diskusjonene på gruppas forrige møte.

En bønn om konkretisering – i stor grad ubesvart
Møtene i arbeidsgruppa foregår på den måten at lands delegasjoner holder korte innlegg på rundt fem minutter, om temaene som er på agendaen i den møte-sesjonen. Land holder innlegg på vegne av seg selv, men også ofte på vegne av grupperinger, så som G77-landene og Kina, Organisasjonen for Små Øystater (AOSIS) eller gruppen av minst utviklede land (LDCs).

I svært stor grad møter delegatene opp med ferdigskrevne innlegg, som er godkjent av utenriksdepartement i hjemlandet, og det er lite slingringsmonn for å endre innlegg. Denne måten å holde møtene på betyr at det blir minimalt med diskusjon og dialog i selve møtene. I følge twitterkontoen @UNquotability bekreftet møtelederen på møtets siste dag at dette ikke hadde vært ei uke med forhandlinger og at det heller ikke vil bli enkelt når tida for faktiske forhandlinger kommer, da han sa \"At some point we will have to 'negotiate', but let us put quotation marks on that word\".

Møtelederne Macharia Kamau fra Kenya og Csaba Kőrösi fra Ungarn startet hver sesjon av møtene med å oppfordre delegatene til å være konkrete i sine innlegg. De minte om at fasen med oppsummering og innsamling av mulige fokusområder nå var over, og at delegatenes oppgave var å hjelpe møtelederne og sekretariatet til arbeidsgruppa med å foreslå konkrete mål og delmål for det nye rammeverket.

Selv om flere vestlige land og mellominntektsland var konkrete i sine forslag til delmål på noen områder, som når det gjelder ”bærekraftige byer” og til dels tema som likestilling, bærekraftig forbruk og bevaring av hav og marine ressurser, så var det i stor grad utviklingslandene som la konkrete forslag til delmål på bordet. To land, Pakistan og Colombia, pekte seg ut med å være åpent kritiske til de ”utviklede landenes” manglende vilje til å komme med konkrete forslag til delmål. De snakket ikke formelt på vegne av andre enn seg selv, men det var definitivt en frustrasjon blant mange flere delegasjoner når det gjaldt dette og inntrykket var at Colombia og Pakistans oppfordringer om konkretisering ble støttet av de fleste av utviklingslandene.

Norges rolle
Norge og troikaen Irland/Danmark/Norge holdt innlegg som var tydelige og viktige på mange områder. De tok for eksempel opp viktigheten av å ha et likestillingsperspektiv på alle målområder i de nye utviklingsmålene og nødvendigheten av et eget mål om likestilling. Norge kom spesifikt med en sterk oppfordring til å inkludere delmål om bedrifters rapportering på sosialt og miljømessig ansvar. Troikaen la også vekt på viktigheten av å utvikle delmål som bidrar til løsninger på viktige utviklingsutfordringer, samtidig som de er klimavennlige.

Les Norges innlegg om bærekraftige byer, klima og bærekraftig produksjon og forbruk.

Vi mener likevel at Norge bør han en ambisjon om å komme med langt mer konkrete innspill under møte 11 i arbeidsgruppa i mai 2014.

ForUM har, på vegne av medlemsorganisasjonene, skrevet et dokument med en rekke forslag til delmål. Vi håper fortsatt at Utenriksdepartementet og Norges delegasjon til FN ser nytte i disse forslagene fra det norske sivile samfunn og at vi vil bli lyttet til.

Veien videre
FNs åpne arbeidsgruppe skal sette mål innen områder så ulike som utdanning, industrialisering, likestilling, jordbruk, helse, rettssikkerhet, økonomisk vekst og ulikhet. Arbeidsgruppa skal levere et forslag til nye bærekraftige utviklingsmål i september. Dette dokumentet skal leveres i tide til at FNs Generalsekretær Ban Ki-Moon skal kunne bruke forslagene fra arbeidsgruppa i rapporten sin til FNs generalforsamling som starter 16. september 2014. Derfra er prosessen i sin helhet en forhandlingsprosess mellom medlemslandene i FN, fram til de endelige nye utviklingsmålene skal vedtas, etter planen, av FNs generalforsamling høsten 2015.

Det er nå tre møter igjen i den åpne arbeidsgruppa; ett i mai, ett i juni og et tredje i juli. Som på dette 10. møtet, er også de neste tre møtene i arbeidsgruppa åpne for organisasjoner og mange vil nok fortsette å følge møtene fra seteradene bak delegasjonene i møtesalen i New York.

Neste steg i prosessen er at en oppdatering av dokumentet med fokusområder fra arbeidsgruppa vil komme i oppdatert form den 18. april. Dette dokumentet vil utgjøre grunnlaget for møtet i New York fra 5. til 9. mai der flere land enn denne gangen forhåpentligvis hører på møtelederne og forbereder innlegg med konkrete forslag til mål og delmål.

Interessert i å lese mer? 
Her finner du en oppsummeringsrapport fra det 10. møtet i den åpne arbeidsgruppa for de nye utviklingsmålene.

Ingeborg Moa jobber i Norsk Folkehjelp og representerte ForUM på dette møtet i New York.