I dag skal FNs generalforsamling stemme over en resolusjon som kan bringe verden ett skritt nærmere en ny og uavhengig mekanisme for gjeldshåndtering. Norge nøler med å støtte forslaget.
Generalforsamling skal stemme over ni prinsipper som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet og bedre håndtering av fremtidige gjeldskriser. Det dreier seg om restrukturering av gjeld basert på mer åpenhet, bærekraftighet, nøytralitet og samarbeid med kreditorer. Det skal blant annet bli vanskeligere for enkelte kreditorer å blokkere løsninger der de fleste er enige om å ettergi deler av gjelden, kjent som «gribbefond».
-Dette er grunnleggende prinsipper som Norge bør kunne stille seg bak, sier Maren Hemsett, leder i SLUG, Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, til Dagsavisen. Hun viser til at gjeldskriser ofte rammer utviklingslandene ekstra hardt.
-Ta for eksempel Elfenbenskysten som i fjor brukte halvannen gang så mye på gjeldsbetjening sammenliknet med hva de mottok i bistand, forklarer Hemsett.
Changemaker, Kirkens Nødhjelp og SLUG overleverte over 1000 underskrifter til UDs nye statssekretær Tone Skogen (H) mandag om støtte til resolusjonen. Den nye statssekretæren svarte i en epost til avisen at "Norge ønsker å være en konstruktiv brobygger for å fremme ansvarlighet".
– Takket vært kraftig mobilisering fra kirker og sivilsamfunn over hele verden fram mot år 2000, ble betydelige deler av fattige lands gjeldsbyrder slettet. Nå er det viktig å hindre at nye gjeldskriser oppstår igjen, sier Wenche Fone i Kirkens Nødhjelp til NRK.
En gruppe nedsatt av FNs generalforsamling har jobbet fram disse prinsippene etter at utviklingslandene i september 2014 fikk igjennom en historisk resolusjon. Da stemte 124 land for. En rekke norske organisasjoner inkludert ForUM var skuffet over at Norge i fjor stemte avholdende. Norge var tidligere ledende i arbeidet.
-For å unngå framtidige gjeldskriser trenger vi en bedre global gjeldshåndtering der både lånegiver og lånetaker stilles til ansvar, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM, som tok til orde for en bedre gjeldshåndteringsmekanisme i forbindelse med det norskledede toppmøtet i Addis Abeba i juli om Finansiering for utvikling.
Minst 48 land er truet av gjeldskrise, viser en oversikt fra Det internasjonale pengefondet.
– Norge har i mange år vært blant de fremste forkjemperne for internasjonale kjøreregler for gjeldsslette. Derfor var det skuffende at Norge ikke støttet FN-forslaget i fjor. Men nå har vi sjansen til ta igjen det tapte, sier Hanne Sofie Lindahl, leder i Changemaker.
Sammen med en rekke andre økonomer støtter også prisbelønnede Thomas Piketty forslaget.
Også Venstre ber Norge om å stemme ja i dag.
Det er i hovedsak fattige land som ønsker en slik ny gjeldshåndtering. USA og deler av Europa er imot.