Det har vært en kronglete vei for å komme så langt, og de største problemene står enda uløst.Utkastet som nå skal drøftes av en lang rekke ministere neste uke, inneholder over 500 klammeparenteser, og de medfølgende vedtakene som også forhandles er også fulle av punkter som det ikke er enighet om.Men for hver runde som de 193 medlemslandene har gått med dette utkastet, har detblitt kortere, og noen uklarheter har blitt ryddet av veien.Det vi har sett i uka som nå snart er ferdig, er at partene holder kortene tett til brystet på de vanskelige sakene.De aller fleste land ønsker at denne prosessen skal produsere en ny og god avtale, og dermed har de også tenkt på hvilke kompromisser de er villige til å inngå på de vanskelige punktene. Men hvor langt de er villige til å strekke seg, og hvilke hestehandler som foregår i kulissene nå, det vet vi lite om enda.

Noen lyspunkter
Det har imidlertid skjedd en utvikling på en del punkter, som gir håp om at resultatet kan bli brukbart.
For eksempel er det nå flere og flere land som sier at de kan støtte at det skal stå at man har som mål å unngå en global oppvarming på maksimalt 1,5°C.Dern halve graden, i forholdt til det mye omtalte togradersmålet, betyr veldig mye.I og med at vi allerede opplever nesten 1°C, må veksten i utslipp stanses umiddelbart, og reduseres nesten til null fram mot 2050 for å greie dette.Det vil bety at kanskje de lavereliggende øystatene ikke vil oversvømmes,og at landbruket i store deler av Afrika og Middelhavsområdet kanskje ikke vil bli ødelagt.

Det er også noen tegn som peker i retning av at det vil bli oppnådd enighet om Tap og Skade, som er et annet av de vanskelige temaene som det ikke er enighet om enda.Opprinnelig var dette temaet en del av forhandlingene om tilpasning til klimaendringer, men ettersom man forstår at det er ikke alt man kan tilpasse seg til, har Tap & Skade delvis blitt skilt ut som et eget (under)tema. Trolig vil det komme en avklaring om at T&S er et viktig tema, men at man venter til neste år med den grundige diskusjonen om hva som skal omfattes av begrepet, og hva slags mekanismer og foranstaltninger som er nødvendig for å møte trusselen.

Elefanten som absolutt er i rommet, er spørsmålet om finansiering av klimatiltak etter 2020.Den nåværende forståelsen, som sier at de rike landene skal bidra med 100 milliarder dollar pr pr innen 2020, må få sin logiske kontinuitet i den nye avtalen, som skal tre i kraft det året.Men dette kapittelet i utkastet som foreligger er en av de mest kronglete delene, og det skal bli en stor utfordring for Lederne som samles på Le Bourget fra i morgen mandag av, å finne en måte å komme fram til ganske entydige og forståelige formuleringer, og kutte ut alle de opsjonene som foreløpig ligger der.

Men Menneskerettigheter var ikke så lett å få til

Et spørsmål som har opptatt de norske sivilsamfunnsdeltagerne den siste uka, har vært Norges arbeid med formålsparagrafen.Veldig mange land ønsker at den nye avtalen skal ha Menneskerettigheter, urfolks- og arbeiderrettigheter inn i formålet, for å sikre at alt klimaarbeid gjennomføres med respekt for menneskerettighetene.Imidlertid er det noen sterke aktører som ikke liker MR, for eksempel USA og en del andre utviklede land, som vil ha et entydig fokus på utslippsreduksjoner og tilpasning i formålet, og så for alt annet komme i andre rekke.Norge, som har satt seg som mål å være en brobygger og pådriver i prosessen, har sett at dette kan bli en veldig ørkesløs diskusjon, som uansett vil lede til at MR må bli tatt bort, for at man skal oppnå konsensus.Norge har som en del av sine posisjoner et ønske om at MR skal «gjennomsyre» avtalen, men de deler USAs syn om at formålet skal være kortfattet, fokusert, og helst målbart.Dermed blir et MR-hensyn en kompliserende faktor.På grunnlag av den tankegangen har norske forhandlere arbeidet aktivt for at referanser til MR og andre rettigheter skal fjernes fra utkastet til formål.Dette har skapt stor misnøye i delegasjonene til mange utviklingsland, ikke minst de som alltid taler urfolks sak. De ser nå Norge som en pådriver for en redusert vektlegging på MR i den nye avtalen, noe som er helt i mot den vanlige oppfatningen av Norge i slike forhalinger, der vi er kjent for å vøre en MR.forsvarer.

5-6 arbeidsdager igjen
Et stort antall klima- og miljøministre skal delta i den siste uka.Mange av de vil bli satt til å lede mindre arbeidsgrupper med ministre og toppforhandlere, som skal finne løsninger, ny tekst, til for eksempel spørsmålet om finans nevnt ovenfor. Det ryktes at Norges klimaminister har blitt bedt om å lede arbeidet med oppfølging av avtalen, det er et særdeles viktig tema.Tatt i betraktning at avtalen ikke pålegger noen land å kutte i sine utslipp, - alle land må derimot melde inn sine planer for å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringer.Hvor ofte slike planer skal revideres, og hvordan man skal rapportere, og om FN skal lage samlede rapporter og mene noe om hvert enkelt land sin oppfyllelse, er ting som vil bli svært viktige for at man skal få en regelmessig innstramming av målene i hvert land.Kanskje greier man å bli enige om at Planene og målene skal revideres hvert 5. år, og at alle land hver gang de leverer inn en ny plan, skal være minst litt mer ambisiøs i retning av å kutte sine utslipp, enn det de var ved forrige korsvei. Det vil være en reell mekanisme for å presse på for at veksten i verdens utslipp skal stanse opp senest i 2020, og deretter reduseres raskt.Her har Sundtoft fått en formidabel oppgave, som nok vil kreve lange og intense forhandlinger i dagene og nettene som kommer.