Anne Therese Gullberg i CICERO tok utgangspunkt i hva Norges mål i EU-boblen kan være.
Vi styrer, i følge Gullberg, inn i et veldig komplekst og avansert klimaregime i EU. Men EU vil ikke hindre Norge i å føre en mer ambisiøs klimapolitikk nasjonalt, sa hun.
Imidlertid mener hun at det vil være krevende for Norge å nå et 40% mål.
Gjort for lite hittil
- Det skyldes at vi rett og slett ikke har gjort nok hittil. Utslippene har siden referanseåret 1990, bare gått oppover her i landet, mens EU har redusert sine utslipp.
Norge ligger derfor etter EU, og blir nødt til å intensivere prosessen med å få til et grønt skifte.
Det grønne skiftet er nemlig allerede godt i gang i EU, i følge Gullberg. EUs klimakutt sikter mot å satse på fornybarutvikling med en grønn omstillingsprosess mot bærekraftig industri og sikter mot å skape grønne arbeidsplasser. Mens i Norge er omstillingsviljen i stor grad oljestyrt. Når oljeprisen går opp, følger planene etter. Nå som oljeprisene stuper så ser man seg om etter alternativer.
Altså vil EUs klimapolitikk bidra til at Norge blir nødt til å omstille seg fra oljen.
Kvoter blir redning?
Stig Schjølset, fra Thomson Reuters Point Carbon, fortalte om EUs klimapakke og hva norsk tilknytning til denne vil medføre.
EU ligger i følge Schjølset godt an til å nå sine mål innen 2020, de er nesten i mål både i i kvotepliktig sektor såvel som i ikke-kvotepliktig sektor. Dette gjør at at EU samlet sett ganske sikkert vil nå sine 2020-mål. Norge vil i prinsippet kunne handle ubegrenset med EUs ETS-kvoter.
For perioden fra 2020 til 2030 vil kravene i EUs ikke-kvotepliktige sektor skjerpes betydelig, og det enkelte medlemsland vil pålegges nasjonale krav om reduksjoner - avhengig av et internt system for byrdefordeling. Landene vil bli pålagt å redusere mellom 0 og 35% i ikke kvotepliktig sektor. I kvotepliktig sektor vil det være full fleksibilitet, så EU som helhet skal redusere 43% målt opp mot 2005.
Schjølseth mente at det vil være en god mulighet for Norge, også i ikke-kvotepliktig sektor, å benytte seg av såkalte fleksible mekanismer for å nå et mål på 40% - da sett i forhold til 1990.
- Egentlig er dette en klimalov
Schjølset mente at vi ved å innordne oss EUs klimapolitikk i praksis egentlig adopterer en klimalov, ettersom EUs lover blir juridisk bindende for Norge. EUs juridiske organ krever at dette skal gå opp, så her nytter det ikke å nå målene sånn halveis og si seg fornøyd med dette. Reglene er bindende og sanksjonene klare ved overtredelse.
For nå oppsummere noen punkter her.
- Fram mot 2030 får vi et nasjonalt klimamål for ikke kvotepliktig sektor, som trolig vil ligge omkring 40% (1990)
- Kvotepliktig sektor tas hånd om på EU-nivå. Som helhet skal de 27 medlemslandene pluss Norge redusere 43% (2005)
- Norges bidrag til europeisk klimadugnad blir ca 40%, men vi vil ha muligheten til, og trolig nødt til, å nå disse målene gjennom bruk av fleksible mekanismer
Klimarådgiver Arvid Solheim i ForUM ser fram til å jobbe videre med å samle ForUM-medlemmene om et felles innspill til myndighetene om dette.