Som Finansdepartementet påpeker er høringsforslaget en oppfølging av tiltak 13 i Base Erosion and Profit Shifting-tiltakene (BEPS) som OECD utviklet, om internprisingsdokumentasjon(«Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting»). Forslaget er forskjellig fra, og kommer i tillegg til, LLR-plikten som foretak med virksomhet innen utvinnings -og skogdriftsindustrien har etter den norske regnskapsloven og verdipapirhandelloven.

Forum for utvikling og miljø vil foreslå at disse to i større grad blir sett i sammenheng, i lys av behovet for større finansiell åpenhet og et helhetlig rammeverk for bedre å møte alvorlige utfordringer som både rammer Norge og ikke minst fattige land:
På det norskledede FN-toppmøtet i Addis Abeba i juli i fjor om Finansiering for utvikling samt under debatten i Stortingets finanskomite måneden før var det bred enighet om at mer må gjøres for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. Land-for-land-rapportering er et viktig verktøy for å lykkes med dette.

Milliarder som lures unna fellesskapet havner i skatteparadiser - inntekter som kunne blitt brukt til helse, utdanning og å nå FNs nylig vedtatte bærekraftsmål som forplikter alle land og blir førende for den globale innsatsen de neste 15 årene. Bærekraftsmålenes delmål 16.4 er da også å «significantly reduce illicit financial and arms flows (…). Thabo Mbeki som ledet UNECAs høynivåpanel mot ulovlig kapitalflukt som Norge er medlem av, ba også det internasjonale samfunnet sikre at opplysninger om selskapenes finanser er offentlig tilgjengelig.

Det enstemmige Stortingsvedtaket fra juni 2015 lyder: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

Offentlighetens tilgang til informasjon var et av formålene med LLR. Denne åpenheten er nødvendig blant annet for at sivilsamfunn, journalister og andre skal kunne stille myndigheter og selskaper til ansvar, og for at forskere, investorer og andre bedre skal kunne vurdere selskapene. Slik åpenhet og automatisk informasjonsutveksling vil også gjøre det mulig for land med mindre ressurser å innhente nødvendig informasjon for bedre å skattlegge selskapene som opererer i landene deres.
BEPS-tiltak 13 handler imidlertid om opplysninger som kun skattemyndigheter skal få tilgang til. Det er ikke nok. EU har for eksempel offentlig tilgjengelig LLR for banksektoren, og andre sektorer følger etter. Finansdepartementet bør legge til rette for mer åpenhet, ikke mindre, slik at det blir vanskeligere å unndra seg beskatning.

Forum for utvikling og miljø mener derfor at:

• Land-for-land rapporteringen må være offentlig tilgjengelig informasjon, hjemlet i lov
• BEPS-tiltak 13 må sees i sammenheng med Norges eksisterende Land-for-land rapportering