Retningslinjene har vært OECDs flaggskip og viktigste instrument i ansvarlig forretningsførsel.De har blitt oppdatert jevnlig for å holde seg relevante og i 2011 ble omfanget og ambisjonene utvidet.

- I den siste oppdateringen fikk vi blant annet på plass bedring på viktige felt som aktsomhetsvurderinger i forhold til menneskerettigheter (due diligence) og økt ansvarlighet for hele verdikjeden, forklarer Virginia Sandjojo fra OECD-Watch, OECDs ”vaktbikkje” som er et nettverk av over 100 sivilsamfunnsorganisasjoner fra over 50 land i hele verden.

Positive tendenser?

Under sin åpningstale fokuserte OECDs generalsekretær Angel Gurría på en del positive trekk, som at sivilsamfunnsorganisasjoner, befolkningen og myndigheter i mange land begynner å bli utålmodige med internasjonale selskaper og krever at de blir mer ansvarlige i sin forretningsførsel.

- Vi er særlig fornøyde med forpliktelsene vi fikk fra G7 i fjor om at de innfører rapportering og styrker implementeringen gjennom de nasjonale kontaktpunktene. Vi er også i gang med en prosess der vi jobber med G20 landende for å øke omfanget og betydningen til retningslinjene, sa Gurría.

- Styrken til OECD og retningslinjene er at det er et trepartssamarbeid som består av næringslivet, sivilsamfunn og myndigheter. Det er en konstellasjon jeg har veldig tro på, dette er noe vi må få til sammen, sier Kirsten Sandberg- Natvig, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø.

Nasjonale kontaktpunkt

Alle land som har undertegnet retningslinjene har en forpliktelse tilå sette opp et såkalt nasjonalt kontaktpunkt for å effektivisere bruken av retningslinjene og bistå med at de blir fulgt i praksis. Kontaktpunktene fungerer som klageinstans og har for eksempel saker som gjelder brudd på miljølovgivning, menneskerettigheter og arbeiderrettigheter.

- Svakheten med retningslinjene er at det gjennom alle disse årene, ikke har klart å nå et nivå der det virkelig monner. Siden år 2000 har kun 360 saker blitt behandlet i de nasjonale kontaktpunktene over hele verden, og det gir ikke nok sterk nok effekt til å påvirke næringslivet og investeringer for øvrig, sier Virginia Solomo i OECD-Watch.

- Selv om det egentlig er juridisk bindende å opprette kontaktpunkt er implementeringen i beste fall usammenhengende. Dårlig kjennskap, dårlig gjennomføring og dårlig håndheving av retningslinjene fra myndigheters side gjør at næringslivet ikke har den nødvendige respekten for systemet. Det har begrenset den overordnede påvirkningskraften kontaktpunktene var tiltenkt, understreker Virginia Solomo.

Fra frivillig til obligatorisk?

Mens trenden er at næringslivets adferd ikke kan regulerers ved lov men skal være «frivillig», viste uformelle twitter-avstemningen under konferansen i Paris at nesten 60% mente reguleringer var det viktigste man kan gjøre fremover for å få fortgang i arbeidet med multinasjonale selskapers samfunnsansvar.

- Hvis noen hadde spurt deg om når den siste slavelovgivningen i Europa var fra, ville du sikkert sagt en eller annen gang på 1800-tallet. Men, du vil kanskje bli overrasket over at det Britiske parlamentet godkjente en lov mot moderne slaveri i fjor. Den loven setter fingeren på hvor viktig rolle multinasjonale selskaper har i arbeidet mot slaveri og uverdige arbeidsforhold. På dette og mange andre områder merker selskapene nå større press fra myndigheter, sivilsamfunn og befolkningen. Det er et sterkere krav om at de må ta ansvar for å rydde opp i forhold rundt skatt, verdige arbeidsforhold, miljøtiltak, menneskerettighetshensyn m.v. , oppsummerer Adrian Blundell-Wignall, OECDs generalsekretær på finansmarked i et blogginnlegg fra konferansen.

Fremdeles en jobb å gjøre

I forbindelse med jubileethar OECD-Watch lansert en handlingsplan og kampanje for hvordan vi kan få utnyttet potensialet i retningslinjene fullt ut.

- Vi har laget en enkel plan som i punktlister viser hvilke fire hovedområder som vil gi retningslinjene mulighet til å sikre at selskaper oppfører seg ansvarlig. Punktlisten inneholder også ti handlingsalternativer som myndighetene må forholde seg til for at vi skal komme videre i arbeidet med å få lovregulerte og obligatoriske forpliktelser, sier OECD-Watch. Les mer om ”4x10”-planen her.