Skal prioritere bærekraftsmålene

Den norske delegasjonen med statsminister Erna Solberg i spissen prioriterer bærekraftsmålene under FNs høynivåuke. Her deltar Solberg og kronprins Haakon på Goalkeepers Global Goal Awards som arrangeres parallellt med FNs generalforsamling. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, utviklingsminister Nikolai Astrup, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kronprins Haakon er også i New York.Foto: Statsministerens kontor

Skal prioritere bærekraftsmålene

I dag møtes verdens ledere i FN i forbindelse med generaldebatten i hovedforsamlingen. Oppnåelse av bærekraftsmålene er blant statminister Erna Solbergs hovedprioriteringer.

Den 73. sesjonen av FNs generalforsamling ble formelt åpnet forrige tirsdag 18. september 2018 av FNs generalforsamlings (også kalt hovedforsamlingens) nyvalgte president, Maria Fernanda Espinosa Garcés fra Ecuador. 

Under generaldebatten, som åpner i dag 25. september, møtes ledere fra alle verdens land i FNs hovedkvarter i New York.

Norges delegasjon under høynivåuken ledes av statsminister Erna Solberg. Hun er også co-chair for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, som hun møter i New York sammen med FNs generalsekretær António Guterres. 

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, utviklingsminister Nikolai Astrup, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og kronprins Haakon er også i New York.

Skal støtte og iverksette 2030-agendaen

Hovedinstruksen for Norges delegasjon under FNs 73. Generalforsamling gjenspeiler fire overordnede og sentrale prioriteringer i norsk FN-politikk: 1) styrke multilateralt samarbeid og den internasjonale rettsordenen, 2) gjennomføre 2030-agendaen med bærekraftsmålene, 3) bidra til fred og forsoning i konflikt og kriser og 4) fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd i 2021–2022.

Norge skal være en sterk støttespiller for internasjonal rett og havrett, menneskerettigheter, likestilling og kvinners rettigheter, humanitære prinsipper, konfliktforebygging og FN-reform.

Regjeringen skal «støtte og iverksette 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, særlig bærekraftsmålene om rene hav, utdanning, helse og nasjonal ressursmobilisering», heter det i regjeringsnotatet om Norges prioriteringer i generalforsamlingen

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling for nøyaktig tre år siden. 

-Samarbeid og samstemthet trengs

Forum for utvikling og miljø mener dette er viktige satsninger. 

-Både sunne hav og økosystemer, utdanning, global helse og nasjonal ressursmobilisering trengs for å avskaffe fattigdom på en bærekraftig måte, med respekt for menneskerettighetene og naturens tålegrense. Å nå bærekraftsmålene og klimamålene som verdens ledere har forpliktet seg til er vår generasjons største utfordring og mulighet. For å lykkes trengs lederskap, mot, gode løsninger, samstemthet og bredt samarbeid i og mellom land. Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle, men er dessverre under press og direkte angrep mange steder, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske organisasjoner som koordinerer det norske sivilsamfunnets arbeid med bærekraftsmålene og klimaforhandlingene.

FNs generalsekretær lanserte i dag FNs nye ungdomsstrategi Youth 2030 og Generation Unlimited Partnership. Unicef arrangerte møtet som samlet ledere for FN-organisasjonene, Verdensbankens president Jim Kim, og flere stats- og regjeringssjefer. Kronprins Haakon representerte Norge. Strategien utgjør et rammeverk for å lytte til ungdom, og for å prioritere deres behov og ha en systematisk tilnærming til ungdom og deres utfordringer.

Global helse


Solberg er også tilstede på mottakelsen Goalkeepers i morgen i regi av Gates Foundation, om satsning på unges helse og utdanning for å nå bærekraftsmålene.

Norge deltok i dag i et forum om mødrehelse. Selv med nylig fremgang i arbeidet med å tilby trygge fødselstjenester, dør nær 200 kvinner hver dag på grunn av blødninger fra komplikasjoner i forbindelse med fødsel. Panelet diskuterte utfordringer som mangelen på mer enn 18 millioner helsearbeidere, tilgang til medisiner og teknologi, og tilgang og kvalitet på tjenester som essensielle aspekter ved universell helsedekning. Påfyllingskonferansen for den Globale finansieringsfasiliteten (GFF), som Norge skal være vertskap for i november, ble presentert som en viktig mekanisme for å dekke finansieringsgap til fødselshjelp i samarbeidsland. 

Utviklingsminister Nikolai Astrup deltar også på høynivåmøter i morgen om global helse, henholdsvis tuberkulose og universelle helsesystemer. Astrup innleder også på møter om matsystemer og  forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, og på møte i regi av Every Woman Every Child, ifølge UDs program.

ForUMs leder understreker at verden går framover på viktige områder: 

-Verden har opplevd fantastiske framskritt de siste tiårene. Fattigdommen har blitt halvert. Færre får farlige sykdommer. Flere jenter og kvinner går på skole. Fornybar energi er på sterk frammarsj. Dette gir håp, og viser at det nytter å arbeide for en bedre verden, sier Tønnessen-Krokan. 

Alvorlige trusler


Samtidig står både mennesker og miljø overfor svært alvorlige trusler som verdens ledere må takle, påpeker hun:

-Naturen vi er avhengig av ødelegges: Havene fylles med plast. Vi hogger regnskog tilsvarende 12 fotballbaner i minuttet. Klimaet endrer seg raskere enn antatt, og truer tilgangen til mat, vann - hele vårt livsgrunnlag. Forskjellen mellom fattige og rike øker. Antibiotikaresistens gjør at livreddende medisiner slutter å virke. Skatt- og kapitalflukt gjør at milliarder av kroner som kunne blitt brukt til å nå bærekraftsmålene skjules i skatteparadiser. Samtidig øker polariseringen og høyrepopulismen mange steder. Menneskerettighetene og de som forsvarer dem er under press. Bredt internasjonalt samarbeid og et sterkt FN trengs for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Norge kan spille en viktig rolle som pådriver og brobygger, og bidra til en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling, mener Tønnessen-Krokan.

Klima 

Klima- og skogsamarbeidet var tema da klima- og miljøminister Elvestuen møtte Colombias nye miljøminister Lozano. Colombia er svært engasjerte i samarbeidet, og på mandag stiftet de et nasjonalt råd for avskogingskontroll. Elvestuen har også holdt innlegg på et arrangement i regi av World Economic Forum. Han fokuserte på hvordan Norge kan oppskalere innsatsen for naturlige klimaløsninger, for eksempel tropisk skog, mangrover og bærekraftig jordbruk.

I generaldebatten fremhevet FNs generalsekretær Antonio Guterres klima som en av de største utfordringene verden står overfor. Generalsekretæren annonserte at han vil arrangere et klimatoppmøte i september 2019 for å mobilisere finansiering og mer klimahandling.

Fattige land har bidratt minst til klimaendringene men rammes hardest. I samarbeid med Den afrikanske union (AU) og FNs utviklingsprogram (UNDP) arrangerte Gabon møte om «African Adaptation Initiative» som ble vedtatt på AUs toppmøte i 2015. En rekke afrikanske land deltok. Formålet var å øke investeringer i klimatilpasning, bidra til kunnskap om gode praksiser og styrke koordinering. 

I høst lanseres den første «Africa State of Adaptation Report» i forkant av klimatoppmøtet i Polen. Dialogen synliggjør sterkt afrikansk eierskap og lederskap til agendaen mener regjeringen, og løftet fram flere lovende tiltak.

Budskapet var at afrikanske land allerede investerer betydelige i tilpasning selv, men det var behov for sterkere støtte fra internasjonale partnere.

Statsministeren og utviklingsministeren deltar på One Planet Summit i morgen, der FNs generalsekrtær og Verdensbankens president mobiliserer støtte fra privat sektor for å bekjempe klimaendringer gjennom 12 konkrete klimaforpliktelser som sprang ut fra Frankrikes president Macrons toppmøte i desember i fjor.

Utviklingsministeren deltar dessuten i morgen på et høynivåmøte i vennegruppen for klima og sikkerhet.

Hav

statsministerens program framgår det også at Solberg skal delta på det første møtet i FNs nye havpanel i dag som Solberg leder. Dette er et panel av sittende stats- og regjeringssjefer som vil samarbeide for bærekraftig bruk av havet.

I løpet av de neste 18 månedene skal panelet studere bevisbaserte forslag til hvordan havkrisen kan løses, og blant annet se nærmere på bærekraftig fiske, havbaserte energiløsninger, turisme, nye tilnærminger til beskyttelse av marine områder, og havøkonomi, samt jobbe for å nå bærekraftsmål 14 om livet under vann.

Utdanning og digitalisering

Utviklingsminister Astrup deltok også i generalsekretær Antonio Guterres’ høynivåpanel om digitalt samarbeid for å oppnå bærekraftsmålene. Innovativ og effektiv bruk av teknologi er nødvendig, understreker regjeringen.  

 Utdanning har vært høyt på dagsorden. Utviklingsminister Astrup deltok i et møte om innovative finansieringsmekanismer for utdanningsinitiativ og statssekretær Frølich Holthe diskuterte utdanning i krise og konflikt i møtet om «Education Cannot Wait».


Menneskerettigheter og inkludering


Regjeringen understreker at 2030-agendaen for bærekraftig utvikling må følges opp på en systematisk og rettighetsbasert måte. Den er «et globalt veikart for en bærekraftig utvikling til beste for alle mennesker. Den er forankret i de internasjonale menneskerettighetene, og skal gjennomføres i tråd med statenes internasjonale forpliktelser. Inkludering av sårbare og marginaliserte mennesker må stå sentralt hvis vi skal kunne innfri forpliktelsen om at ingen skal utelates.»

En ny avtale om støtte til høykommissæren for menneskerettigheters kontor (OHCHR) ble undertegnet i et møte mellom utenriksminister Eriksen Søreide og Høykommissær Michelle Bachelet i helgen.


Videre skriver regjeringen at «De 17 bærekraftsmålene er viktige hver for seg, men det er samlet sett de utgjør en virkelig forskjell. For å nå alle 17 mål må vi videreutvikle globale partnerskap og styrke samarbeidet med privat sektor og sivilt samfunn."

Forhandlingene i Generalforsamlingens seks komiteer dekkes av Norges faste delegasjon til FN i New York sammen med kolleger fra fagdepartementene i Oslo.

 


Relevante emner


FNs generalforsamling

I FNs generalforsamling (hovedforsamling) deltar alle FNs 193 medlemsland - hvert land med én stemme og hver stemme teller like mye.

Generalforsamlingen jobber med en rekke temaer tilknyttet gjennomføring av FN-pakten.

Eksempler er:

  • Diskutere og vedta anbefalinger om fred og sikkerhet (unntatt i saker som samtidig er til behandling i Sikkerhetsrådet).
  • Behandle spørsmål om menneskerettigheter og etterlevelse av disse.
  • Ta opp saker som gjelder økonomisk utvikling og levekår for utsatte grupper.
  • Følge opp spørsmål om bærekraftig utvikling og miljø.
  • Bestille utredninger og rapporter fra FN-sekretariatet som kan danne grunnlag for handlingsplaner på ulike områder.
  • Sette mål for FNs bistandsarbeid og bestemme hvilke konferanser FN skal avholde.

Generalforsamlingen vedtar årlig FNs budsjett for fredsbevaring og budsjett for FNs sekretæriat.

Generalforsamlingen vedtar også hvor mye hvert land skal betale i medlemskontingent til FN, og godkjenner eventuelt nye medlemmer til FN, da i samarbeid med Sikkerhetsrådet.

Det er Generalforsamlingen som velger representanter til ulike FN-organer og utnevner ny generalsekretær , etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet.

Generalforsamlingen møtes på høsten fra september til desember. Sesjonen starter vanligvis med en generaldebatt (2 uker). Her holdes talene ofte av statsoverhoder eller andre høytstående medlemmer av landenes regjeringer. Temaet for generaldebatten er bestemt på forhånd, og møtene ledes av en president som er valgt for ett år.

Utover høsten har Generalforsamlingen vanligvis cirka 150 ulike saker på dagsorden. Etter åpningsdebatten, behandles de fleste av disse i seks faste hovedkomitéer. Komiteene leverer så sine innstillinger og forslag til resolusjoner, som Generalforsamlingen tar opp i plenum på senhøsten.

Dette er Generalforsamlingens seks faste hovedkomitéer:

Første komité: Nedrustning og internasjonal sikkerhet

Andre komité: Økonomiske og finansielle spørsmål

Tredje komité: Sosiale, menneskelige og kulturelle spørsmål

Fjerde komité: Spesielle politiske saker og avkolonisering

Femte komité: Budsjett og administrative saker

Sjette komité: Juridiske spørsmål

(Kilde: FN-sambandet)