Krever at Norge er ambisiøse på klima og bærekraft i New York

FNs hovedkvarter i New York. Foto: Daryan Shamkhali

Krever at Norge er ambisiøse på klima og bærekraft i New York

Neste uke starter FNs generalforsamling i New York. Forum for utvikling og miljø er til stede og jobber for at Norge er tydelig og ambisiøs i arbeidet med å stanse klimakrisen og nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

Hver høst samles FNs 193 medlemsland til FNs generalforsamling. Her tas avgjørelser om hvordan FN skal arbeide, budsjetter vedtas og det avholdes valg til ulike FN-organer. Generalforsamlingen starter med en såkalt høynivåuke, hvor statsledere og ministere fra hele verden møtes, før arbeidet fortsetter i seks ulike komiteer (se faktaboks).

ForUM er på plass i høynivåuka

Forum for utvikling og miljø (ForUM) er på plass i New York for å følge høynivåuka for å følge både generaldebatten og klimatoppmøtet, høynivåmøtet om bærekraftsmålene og høynivådialogen om finansiering for utvikling.

-Det er viktig at sivilsamfunnet er på plass når verdens ledere møtes for å diskutere hvordan vi skal takle klimakrisen og sikre bærekraftig utvikling. Sammen med våre medlemmer har vi levert flere innspill til Norges arbeid med disse spørsmålene, og vi vil følge med på om Norge følger opp, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.

Viktige diskusjoner om FNs bærekraftsmål, matsikkerhet og gratis utdanning

FNs 17 bærekraftsmål, eller FNs Agenda 2030 for bærekraftig utvikling, står sentralt under generalforsamlingen, særlig under høynivåmøtet om bærekraftsmålene neste uke. Under sommerens Høynivåforum for bærekraftsmålene (HLPF) var en av de tydeligste konklusjonene at til tross for de positive trendene, ligger vi langt unna å nå målene.

Et av områdene hvor vi ser en negativ utvikling er på bærekraftsmål 2 om å bekjempe sult innen 2030, hvor vi for første gang på ti år ser en økning i antallet mennesker som sulter. Derfor er det stor interesse for den nye handlingsplanen for bærekraftige matsystemer som Regjeringen skal presentere for flere aktører under generalforsamlingen.

-Arbeidet med den norske handlingsplanen for bærekraftige matsystemer er noe Forum for utvikling og miljø har fulgt tett, og vi er spente på om det vil komme noen signaler om finansiering av den under generalforsamlingen, sier Sund-Henriksen.

Hvordan verden skal sikre utdanning til alle innen 2030 er et annet område regjeringen vil prioritere høyt under årets generalforsamling. Forum for utvikling og miljø håper å se at Norge er tydelige på viktigheten av universell tilgang til gratis utdanning av god kvalitet.

-I iveren etter å gi utdanning til alle innen 2030, må vi ikke glemme gratisprinsippet. Sammen med 17 andre organisasjoner har vi bedt Norge arbeide for å stanse trenden med kommersialisering av utdanning. Norge har vært tydelige på at de holder gratisprinsippet høyt, så dette forventer vi at blir løftet under FNs generalforsamling også, sier Sund-Henriksen.

Forventer klimakutt og -økning fra Norge under ekstraordinært klimatoppmøte

I sine prioriteringer for årets generalforsamling er Regjeringen tydelig på at klimaendringene er en av de største truslene mot oppnåelsen av bærekraftsmålene, og dermed et gjennomgangstema i New York.

-Denne erkjennelsen må bli mer enn vakre ord, den må få konsekvenser for politikken Norge tar med seg til New York. Derfor har ForUM store forventninger til Norges nye klimamål, både når det kommer til et høyere mål om utslippskutt og mer penger til klimafinansiering, sier Sund-Henriksen.

FNs generalsekretær António Guterres har erklært klimakrise og invitert verdens ledere til ekstraordinært klimatoppmøte i New York 23. september. På klimatoppmøtet forventer han at lederne kommer med nye og mer ambisiøse klimamål og legger mer penger på bordet til klimafinansiering, statsledere som bare vil snakke er ikke velkommen.

-For å kunne svare på generalsekretærens invitasjon må statsminister Erna Solberg ha minst 53 prosent kutt i hjemlige utslipp med seg i bagasjen, sier Sund-Henriksen. Dette er Norges rettferdige andel av de nødvendige kuttene i klimagassutslipp, fortsetter hun. ForUM-lederen peker også på at å kutte drastisk i hjemlige utslipp dessverre ikke vil være nok. -Norge må også øke klimafinansieringen så fattigere land får mulighet til å være med å kutte utslipp og å tilpasse seg klimaendringene som allerede skjer. Norge bør doble støtten til Det grønne klimafondet nå i New York, sier Sund-Henriksen.


Les brev fra 17 norske organisasjoner til Erna Solberg i forbindelse med klimatoppmøtet i New York her


Mener Norge bør være tydelig mot kapitalflukt, også den som er lovlig

Det vil være kostbart å nå FNs 17 bærekraftsmål, og behovet for finansiering er stort. Norge sitter på presidentskapet i ECOSOC og er sentrale i arbeidet med finansiering for utvikling. ForUM mener det veldig positivt at regjeringen har et så tydelig fokus på nasjonal ressursmobilisering og på trusselen om en ny gjeldskrise i sitt lederskap i ECOSOC. Regjeringen har meldt at arbeidet mot korrupsjon og ulovlig kapitalflukt vil stå sentralt mens Norge har lederskapet i ECOSOC. Sund-Henriksen mener dette er en viktig prioritering hvis vi skal kunne nå bærekraftsmålene.

-Hvert år forsvinner milliarder av kroner som kunne blitt brukt til utvikling til skatteparadis, og utviklingsland trenger internasjonal støtte for å kunne stanse dette. Norge ligger foran skjema på å levere lovnaden om dobling av skatteteknisk bistand fra Addis Abeba-avtalen, og under vårens Forum for finansiering for utvikling løftet Norge behovet for sterkere internasjonalt regelverk for skatt. Vi håper å se Norge være enda tydeligere på kapitalflukt under FNs generalforsamling, også kapitalflukten som er lovlig, men uheldig, avslutter Sund-Henriksen.


Kathrine Sund-Henriksen er tilgjengelig for kommentarer fra Norge.

Ingrid Rostad er til stede i New York, og kan kontaktes for kommentarer fra FNs generalforsamling.

Bilde av Kathrine Sund-Henriksen

Kathrine Sund-Henriksen

Generalsekretær
Kontaktperson for: alle ForUMs saker, organisasjon, medieutspill
+47 411 05 167
Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Leder politikk / Seniorrådgiver
Kontaktperson for: koordinering av politiske utspill, natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440

​ FNs generalforsamling

I FNs generalforsamling (hovedforsamling) deltar alle FNs 193 medlemsland - hvert land med én stemme og hver stemme teller like mye.

Generalforsamlingen jobber med en rekke temaer tilknyttet gjennomføring av FN-pakten, for eksempel å behandle spørsmål om menneskerettighetene, følge opp spørsmål om bærekraftig utvikling og miljø og å sette mål for FNs bistandsarbeid.

Generalforsamlingen vedtar årlig FNs budsjett for fredsbevaring og budsjett for FNs sekretæriat.

Generalforsamlingen vedtar også hvor mye hvert land skal betale i medlemskontingent til FN, og godkjenner eventuelt nye medlemmer til FN, da i samarbeid med Sikkerhetsrådet.

Generalforsamlingen velger representanter til ulike FN-organer og utnevner ny generalsekretær, etter anbefaling fra Sikkerhetsrådet.

Generalforsamlingen møtes på høsten fra september til desember. Sesjonen starter vanligvis med en generaldebatt (2 uker). Her holdes talene ofte av statsoverhoder eller andre høytstående medlemmer av landenes regjeringer. Temaet for generaldebatten er bestemt på forhånd, og møtene ledes av en president som er valgt for ett år.

Utover høsten har Generalforsamlingen vanligvis cirka 150 ulike saker på dagsorden. Etter åpningsdebatten, behandles de fleste av disse i seks faste hovedkomitéer. Komiteene leverer så sine innstillinger og forslag til resolusjoner, som Generalforsamlingen tar opp i plenum på senhøsten.

Dette er Generalforsamlingens seks faste hovedkomitéer:

Første komité: Nedrustning og internasjonal sikkerhet
Andre komité: Økonomiske og finansielle spørsmål
Tredje komité: Sosiale, menneskelige og kulturelle spørsmål
Fjerde komité: Spesielle politiske saker og avkolonisering
Femte komité: Budsjett og administrative saker
Sjette komité: Juridiske spørsmål

(Kilde: FN-sambandet)