Menneskene har endret tre fjerdedeler av jordas overflate. Oppstykkingen av naturen øker sjansen for at sykdom spres fra dyr til mennesker, noe vi ser konsekvensene av i dag.
- Jeg håper at denne konsultasjonen kan flytte samtalen til hva sivilsamfunnet sammen med individer, bedrifter og myndigheter kan gjøre for å ta vare på naturen, sier Mohamed Abdelraouf som uttaler seg på vegne av de ulike interessegruppene i FN.
Han er glad for at sivilsamfunn fra hele verden søndag 7. juni skal komme sammen for å diskutere hvordan vi kan bygge et bærekraftig samfunn etter korona. Spesielt viktig er det at sosiale ledere møtes i krisetider, ifølge Abdelraouf.
Unikt FN-møte på nett
Urfolk, ungdom og organisasjoner fra hele verden skulle samles til FN-møte i Oslo for å forberede en slagplan for naturen. Så brøt pandemien ut. Møtet i juni holdes derfor digitalt, og blir den største internasjonale FN-konsultasjonen om miljø som holdes på nett noensinne og den første internasjonale samtalen om forholdet mellom miljø og Covid-19.
- Sivilsamfunnet er en sentral aktør i FNs miljøarbeid, men vi ser at deres handlingsrom begrenses som følge av koronapandemien og smitteverntiltak. Derfor er det spesielt viktig at vi får gjennomført denne konsultasjonen til tross for at vi ikke kunne gjennomføre det fysiske møtet i Oslo som planlagt. Særlig ser vi fram til diskusjonene om hvordan vi sammen skal møte de nye utfordringene i kjølvannet av koronakrisa uten å gå på akkord med naturen, sier Ingrid Rostad fra Forum for utvikling og miljø (ForUM), som koordinerer konsultasjonen.
ForUM organiserer konsultasjonen i samarbeid med FNs miljøprogram og Klima- og miljødepartementet. Konsultasjonen er et forberedende møte som leder opp til FNs miljøforsamling, som etter planen skal avholdes i februar 2021.
Norge kan ta ledelsen
Annet hvert år møtes verdens miljøministre for å sette agendaen for verdens miljøarbeid på FNs miljøforsamling. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er president for den femte miljøforsamlingen som går av stabelen neste år.
- Vi har høye forventninger til Norges presidentskap. Det er lenge siden det har blitt tatt viktige avgjørelser på miljøformsamlingen, og vi trenger at det skjer neste år. Det må Rotevatn sørge for, sier Rostad.
Norge har i flere år engasjert seg for å få på plass en internasjonal avtale for å stoppe marin forsøpling.
- Norge må ta ledelsen og sikre at vi får både en avtale for å hindre utslipp av plast i havet, og en tydelig marsjordre for å ta vare på naturen når land nå skal bygge opp økonomien etter pandemien, mener Rostad.