Onsdag 28. april samlet 16 representanter fra norsk sivilsamfunn seg på Sentralen i Oslo. Én etter én stilte de spørsmål, og fikk svar fra ministeren.

– Vi treffer mange organisasjoner i ulike settinger hvor vi får snakke om ulike ting, men dette er en litt annen setting. Det er veldig bra å bli utfordret, sa Ulstein innledningsvis.

Han brukte også god tid på å hylle sivilsamfunnets viktige jobb.

– Sivilsamfunnet er utrolig viktig, derfor bidrar vi. Dere er viktig i den offentlige debatten. Dere utfordrer oss på de tingene vi åpenbart trenger å jobbe mer med. Ivaretagelse av de politiske rettighetene, forening- og forsamlingsfrihet, og andre temaer som er under press mange steder, sa Ulstein.

I tillegg viste han til det reviderte statsbudsjettet flere ganger, som legges frem om kort tid.

– Jeg tror og håper at dere kommer til å bli positivt overrasket.

Koronapandemien preget spørsmålene

Det var stor tematisk bredde i spørsmålene, som handlet om alt fra ikke-smittsomme sykdommer til norsk bistand til Haiti. Naturlig nok handlet mange av spørsmålene om utfordringer som følge av koronapandemien.

Blant annet spurte Hege Skarrud fra Attac om hvorfor Norge er imot forslaget om å sette til side patenter for å få opp produksjonen av vaksiner, også når WHO oppfordrer til det.

– Det er komplisert, det er helt åpenbart. Vi har engasjert oss veldig sterkt i det internasjonale pandemiarbeidet. Norge leder TRIPS-rådet nå, som vi tok over fra Sør-Afrika. Vår rolle blir å finne en felles løsning mellom de ulike flankene som står i dette, svarte Ulstein. – Men det er noen flaskehalser. Og det vil ta tid.

Dag Fedøy fra Digni tok opp hvordan pandemien har ført til et begrenset handlingsrom for sivilsamfunn, «shrinking spaces», og lurte på hvilken rolle sivilsamfunn skal spille og hvordan Norge kan bidra internasjonalt.

– Sivilsamfunn er viktig, særlig når vi snakker om «Leave No One Behind». Vi øker støtten til sivilsamfunn i revidert nasjonalbudsjett og løfter spørsmål i internasjonale fora, svarte Ulstein.

Natur, miljø og sammenhenger

Flere av spørsmålene handlet om natur og miljø, og det å se ting i sammenheng.

Latin Amerikagruppene (LAG) og Larissa Avelar ville vite hva slags tiltak regjeringen vil innføre for at investeringer og økonomiske interesser ikke går på bekostning av miljø- og menneskerettigheter i sårbare områder, som for eksempel Brasil.

– Urfolk er den beste beskytteren for naturen og de som rammes hardest når man ikke klarer å ta vare på den. Økende press fra næringslivet aktualiserer åpenhetsloven. Vi vil prøve å utfordre myndigheter til å ta initiativ for at næringslivet skal jobbe etisk, svarte han.

Forum for utvikling og miljøs eget spørsmål handlet også om samstemthet.

– Hensynet til natur og klima skal være tverrgående i all norsk utviklingspolitikk. Hvordan arbeider norske myndigheter for å ivareta hensynet til naturen og naturmangfoldet i utviklingspolitikken, spurte Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM og arrangementets ordstyrer.

Ulstein svarte med å fortelle om Norads reform, hvor tettere oppfølging gir konsekvenser.

– Flere blir mer bevisste og vi må finansiere alle tre områdene. Jeg håper de får mer kunnskap og blir flinkere til å følge opp. At vi adresserer dette på et mer overordnet nivå er kjempeviktig, svarte Ulstein.

Godt fornøyd til tross for hybridløsning

Dette er fjerde år på rad at ForUM har invitert til spørretime med utviklingsministeren. Katrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø, er godt fornøyd med årets arrangement.

- På det meste fulgte nærmere hundre stykker arrangementet direkte via Facebook. Det er tydelig at det er interesse for arrangementet, og at organisasjonene setter pris på muligheten til å utfordre ministeren direkte. Vi er fornøyde med årets gjennomføring, og gleder oss allerede til neste år. Selv om vi nok håper på en fullsatt sal, og ikke en digital løsning, sier Sund-Henriksen.

Se hele sendingen under.