Skrevet av Julie Rødje, daglig leder i SLUG

Fra 9.-15.oktober var representanter fra bankene, stater og sivilsamfunn samlet i Marrakesh, Marokko. Her var selvsagt også SLUG! Både politisk rådgiver Thea Sofie Rusten Grastveit og jeg (Julie rødje, daglig leder) deltok på de offisielle møtene og tok turen til “counter summit”, arrangert av ulike sivilsamfunnsaktører.

Offisielle møter

Det var mange viktige møter i Marrakesh. Blant annet hadde SLUG, sammen med Kirkens Nødhjelp og de svenske organisasjonene Naturskyddsföreningen og Kvinna till Kvinna, møter med representantene fra nordisk-baltisk gruppe i både IMF og Verdensbanken. Her fikk vi mer informasjon om deres prioriteringer, og delt våre bekymringer knyttet til økt gjeldsbyrde for svært mange land, økende ulikhet, konsekvenser av klimaendringene og likestilling. Heldigvis betrygget representantene oss med at de er aktive pådrivere for både åpenhet rundt gjeldsavtaler og for likestilling. Samtidig skulle vi ønsket at også nordisk-baltisk gruppe var mer proaktive for gjeldsslette og for en sterkere klimaagenda.

SLUG og Kirkens Nødhjelp hadde også møter med de europeiske styrerepresentantene for IMF og Verdensbanken, samt møter med medlemmer av Europaparlamentets finanskomité og tyske parlamentarikere for å diskutere løsninger på de prekære gjeldsbetjeningsproblemene mange land står overfor.

Behov for økt bistand

Den voksende gjeldskrisen har ligget som et teppe over årsmøtene og preget de fleste debatter. Til tross for at land bruker mer penger på gjeldsbetjening i dag enn før gjeldssletten gjennom HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries Initiative), vil ikke IMF og Verdensbanken si at dette er en systemisk gjeldskrise eller at det trengs nye strukturelle endringer. Deres respons er derimot at dagens system, som Common Framework, må forbedres. Det er skuffende at IMF og Verdensbanken nekter å innrømme at vi står overfor en enorm gjeldskrise, og at de nekter å kreve gjeldsslette.

Samtidig kom IMF-president Kristalina Georgieva og president i Verdensbanken, Ajay Banga, med en klokkeklar og viktig beskjed til verdens stater: de rike landene må bidra med mer bistand. Verden står overfor store utviklingsbehov og om ikke gjeldsbærekraften skal forverres ytterligere trengs det økte gavebaserte midler.

Det er ingen tvil om at rike land har et enormt ansvar. Er det én beskjed Norge bør ta med seg hjem, er det både sivilsamfunn og IMF og Verdensbankens egne desperate rop om økte gavebaserte midler - både til utviklingsformål og klimafinansiering. Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2024 legger ikke engang opp til å nå 1 prosentmålet til bistand. Nå må regjeringen lytte til verden, og øke sine internasjonale bistandsmidler!

Klimafinansiering

I tillegg til bistand og midler for utviklingsformål, ligger vestlige land langt bakpå med sine forpliktelser for internasjonal klimafinansiering. Av midlene rapportert inn mot 100 milliarders målet var hele 71 prosent lån. Særlig etter klimakatastrofer må land ta opp nye lån for tap og skade, og de høye gjeldsbyrdene gjør at land ikke har midler til å investere i klimatilpasning eller energiomstilling.

Alle anerkjenner hvordan gjelds- og klimakrisa forverrer hverandre. Særlig derfor er det så skuffende at de internasjonale finansinstitusjonene (IFIene) presenterer falske løsninger som garantier for energiomstilling og debt swaps. Dette er tiltak som kan forverre gjeldssituasjonen eller tvinge land til å kutte ytterligere i sosiale sikkerhetsnett, helse og utdanning. Vi trenger gavebasert klimafinansering og gjeldsslette for land med for høy statsgjeld.

Debt swaps vil si at land får frigitt deler av et lån, mot at disse pengene går til klimatiltak. Men som Yungong Theophilus fra Afrodad påpekte under en panelsamtale: Når land har tatt opp et lån for å kunne gi befolkningen grunnleggende helsetjenester, kan man ikke bare bruke disse midlene på klima i stedet.

Counter summit

Under årsmøtene foregikk det parallelt et offentlig program og et sivilsamfunnsprogram. Selv om de foregikk på samme området, var det svært skuffende hvordan fondet og banken i stor grad unngikk å delta på sivilsamfunnsprogrammet, Civil Society Policy Forum. På flere av møtene hvor representanter for internasjonale finansinstitusjonene var invitert til å delta, for å kunne bruke årsmøtene til å skape dialog med sivilt samfunn, dukket representantene aldri opp. Noen ganger ble deltakelsen avlyst i så kort tid som fem minutter før møtestart. Slik ble det flere tomme stoler på scenen gjennom dagene.

I tillegg var det et "counter summit", et mot-toppmøte, bare to kilometer unna de offisielle møtene, arrangert av et bredt nettverk av sivilsamfunn som ikke lenger har tillit til de internasjonale finansinstitusjonene (IFIene). Den skeive maktbalansen mellom land basert på økonomi i IMF og Verdensbanken, samt deres sterke fokus på privat finansiering og kondisjonaliteter på lån som fører til offentlige innstramminger, var den største kritikken.

SLUG deltok på mot-toppmøtet på lørdagen, og deler mye av kritikken som ble fremmet.

Det er ingen tvil om at vi står overfor en tillitskrise. Det er også en skremmende retning når stadig mer av utviklingspolitiske- og klimafinansieringsspørsmål finner sted innenfor IMF og Verdensbanken som har en så skeiv maktbalanse. Disse prosessene bør flyttes til FN hvor land i større grad deltar på like vilkår.

Vi trenger en ny retning for utviklingsfinansiering som ivaretar hensyn til gjeldsbærekraft, økonomisk uro og klimaendringene. Derfor trenger vi den kommende Financing for Development-konferansen i 2025, som FN arrangerer. Norge må spille en aktiv rolle for at gjeldshensyn kommer på agendaen her. Samtidig betyr ikke denne konferansen at vi kan vente med tiltak. Krisene er her allerede, og vi trenger at Norge er en pådriver for økonomisk rettferdighet.