I intervjuserien "Sett fra sør" deler aktivister fra Asia, Afrika og Latin-Amerika sine perspektiver på Norge og rike lands rolle i bærekraftig utvikling, og hvordan sivilsamfunn fra hele verden kan stå sammen i kampen for en rettferdig og bærekraftig klode.
Hvilken påvirkning har Norge og andre rike land i det globale Nord hatt på bærekraftig utvikling til nå, og hva kan og bør de samme landene gjøre for å sikre global rettferdighet de neste 30 årene?
Norge har enorme forpliktelser når det gjelder å håndtere klimakrisen for nåværende og fremtidige generasjoner. - Fossilt drivstoff har forårsaket klimaendringer, tap og skade, med økonomiske og ikke-økonomiske konsekvenser over hele verden, og spesielt i det globale Sør, Norge må bidra til å bøte på de klima-, miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av utvinning, forurensning ogkarbonkolonialisme, samt de langsiktige konsekvensene for forfedrenes landområder, økosystemer og samfunn i det globale Sør.
Selv om andre utviklede nasjoner også har ansvar, har Norge en særlig sentral rolle på grunn av sitt fotavtrykk per innbygger og økonomiske styrke. Norge må lede an i å vedta og finansiere avkarbonisering av økonomien, avvikle falske løsninger og akselerere den omfattende endringen som verden trenger, for rettferdighet og likestilling.
De neste 30 årene, eller i de neste 7 årene, må Norge og det globale Nord ta betydelige steg for å fremme global rettferdighet innen klima, naturmangfold og menneskerettigheter. Norge må gå raskere bort fra fossilt drivstoff og investere i fornybare energikilder, avkarbonisere økonomien, og bruke bærekraftig energi for å bekjempe klimaendringene. Norge kan ikke fremme klimatiltak og samtidig investere i fossilindustrien. De må også huske at konsekvensene av en politikk som prioriterer inntekt- og markedsbaserte løsninger går utover det globale Sør. Norge må også støtte miljødemokrati for rettighetshavere – som barn, ungdom, urfolk og kvinner, overholde menneskerettighetene, og sørge for at norske bedrifter i utlandet følger etiske og miljømessige standarder.
Hva kan og bør norsk sivilsamfunn gjøre for å bidra?
Sivilsamfunnet må kreve åpenhet og samstemthet mellom klimaforpliktelser, -finansiering og investeringer. Etisk og intergenerasjonell ledelse for klimarettferdighet og bevaring av natur må bli drevet fram av sivilsamfunnet. Fortsett å opplyse om globale utfordringer og samarbeid med kollegaer i andre land, spesielt i det globale Sør. Sørg for å utveksle kunnskap, samle ressurser og stå fast ved felles verdier. Bruk makten og stemmen deres til å stanse initiativer som ikke går til kjernen av utfordringer knyttet til ulikhet, klima, likestilling og menneskerettigheter. Hold både regjeringen og private aktører ansvarlige for sine handlinger!
Hva er de største utfordringene i din region når det kommer til bærekraft, klimaendringer, menneskerettigheter og global rettferdighet?
De største utfordringene er beskyttelse av miljøforkjempere, aktivister og rettighetsholdere, rettighetsbasert naturvern, kampen mot avskoging og eiendomsrett.
Hvordan påvirker Norges politikk bærekraftig utvikling i landet ditt?
Norsk politikk og norske handlinger påvirker Colombia blant annet ved at Norges investeringer i fossilindustrien bidrar til karbonutslipp og global oppvarming. Dette forverrer klimarelaterte utfordringer som ekstreme værhendelser, fordrivelser og kjønnsdiskriminering. I Colombia utvikler Norge internasjonale samarbeidsinitiativer knyttet til energi og fossilt drivstoff rundt om i landet, hovedsakelig med privat-offentlig sektor.
Intervjuet er et av bidragene i antologien Seier eller svik? 30 år i kamp for en bærekraftig verden. Antologien ble utgitt i anledning ForUM sitt 30-årsjubileum. Les mer om og bestill antologien her.