I intervjuserien "Sett fra sør" deler aktivister fra Asia, Afrika og Latin-Amerika sine perspektiver på Norge og rike lands rolle i bærekraftig utvikling, og hvordan sivilsamfunn fra hele verden kan stå sammen i kampen for en rettferdig og bærekraftig klode.

Hva kan og bør Norge og andre rike land i det globale Nord gjøre for å sikre bærekraftig utvikling og global rettferdighet de neste 30 årene?

Som et utviklet land har Norge et stort ansvar for å bidra til en rettferdig global fremtid, og må spille sin rolle i kampen mot klimaendringer. De neste 30 årene må Norge og andre land i det globale Nord - vise politisk vilje og ta ansvar for global rettferdighet, inkludert klima- og miljørettferdighet. Min appell til den norske regjeringen er: Jeg tror Norge kan gå foran som et godt eksempel og ta konkrete steg for å sikre global rettferdighet. Norge må vise vei.

Hva kan og bør norsk sivilsamfunn gjøre for å bidra?

Norsk sivilsamfunn gjør allerede en god jobb. Jeg oppfordrer sivilsamfunnet til å fortsette kampen, og å jobbe for økt bevissthet/oppslutning rundt en mer rettferdig og ambisiøs norsk politikk for klimarettferdighet og bærekraft. Jeg tror norsk sivilsamfunn har kraft til å skape endring og bidra til at myndighetene oppfyller sine forpliktelser.

Hva er de største utfordringene i din region når det kommer til bærekraft, klimaendringer, menneskerettigheter og global rettferdighet?

Selv om vi begynner å se virkningene av ulike land sin politiske innsats for bærekraftig utvikling er det fortsatt mye som gjenstår. Blant annet står vi overfor flere utfordringer i arbeidet for å oppnå global rettferdighet. Mange land, inkludert mitt land Togo, har vedtatt politikk og rammeverk for å fremme grønn økonomi og rettferdig omstilling. Noen land har for eksempel innført tiltak for å fremme fornybar energi, bærekraftig landbruk og bedre avfallshåndtering. Det er imidlertid fortsatt en utfordring å gjøre denne politikken til handling og implementere tiltakene på grunn av begrenset institusjonell kapasitet og manglende koordinering mellom ulike aktører.

Det neste er investeringer. Det trengs betydelige investeringer for å finansiere omstillingen til en grønn og rettferdig økonomi. Noen initiativer, som Det grønne klimafondet (Green Climate Fund-GCF) og Det globale miljøfondet (Global Environment Facility- GEF), har gitt økonomisk støtte til prosjekter på dette området. Likevel gjenstår mye arbeid for å mobilisere private investeringer og sikre økonomisk levedyktighet for prosjektene.

Og så er det innovasjon. Grønn innovasjon er en økende trend i Afrika. Både selskaper og oppstartsbedrifter utvikler innovative løsninger for å løse miljø- og sosiale utfordringer. Men utviklingen og veksten til disse initiativene blir begrenset av mangel på både finansiering og tilstrekkelig infrastruktur.

En siste ting jeg vil trekke fram er kunnskap og deltakelse. Kunnskap og deltakelse fra lokalsamfunn og andre aktører er avgjørende for å sikre at det grønne skiftet blir rettferdig. Kunnskaps- og bevisstgjøringsinitiativ er igangsatt i mange afrikanske land, men mer arbeid gjenstår for å sørge for at alle aktørene forstår problemstillingene og kan delta på en meningsfull måte.

Intervjuet er et av bidragene i antologien Seier eller svik? 30 år i kamp for en bærekraftig verden. Antologien ble utgitt i anledning ForUM sitt 30-årsjubileum. Les mer om og bestill antologien her.