Mellom historiske ruiner og brede veier ligger FAO-bygget i Roma, som huser Komiteen for global matsikkerhet sitt årlige møte. Her møtes stater og aktører fra hele verden for å diskutere hvordan man skal sikre retten til mat til verdens befolkning. I en verden der konflikt og polarisering tar mer og mer plass, kan mat bli brukt til å splitte, men óg til å forene.

Komiteen for global matsikkerhet (CFS), er en politisk plattform for matsikkerhet, retten til mat og ernæring. Under årets CFS, fra 23. til 27. oktober godkjente medlemsstatene retningslinjer for likestilling og kvinners og jenters myndiggjøring innen matsikkerhet og ernæring, styrke innsamling og bruk av data for å realisere retten til mat, og en arbeidsplan for de neste fire årene.

Retten til mat ble vedtatt for 20 år siden i år, og anerkjenner at myndigheter skal legge til rette for at alle skal ha tilgang til nok og trygg mat, som er i tråd med befolkningens kultur og tradisjoner. Staten er altså ansvarlig for å sikre retten til mat. I dag ser vi dessverre at mat også blir brukt som et våpen i konflikt, og at vold i matsystemet skaper mer ulikhet, og brudd på menneskerettigheter.

Årets CFS

I en verden som fortsatt kommer seg etter en global pandemi, krig, økte priser på mat og innsatsfaktorer, virker bærekraftsmål to: å utrydde sult lenger unna enn før. State of Food Security (SOFI) er en rapport som kommer hvert år og presenteres på CFS. Den sier, blant annet, at sult påvirker 9,2 % av verdens befolkning og 11,3 % er alvorlig matusikre. Kvinner og den rurale befolkningen er mest påvirket. 42 % av verdens befolkning har ikke råd til en sunn diett. SOFI-rapporten fokuserer også på den forventede økningen i folk som bor i byer. Man antar at 7 av 10 bor i urbane områder i 2050.

Kvinner er ekstra sårbare i matsystemet, derfor er retningslinjene for likestilling som ble bestemt i år ekstra viktig. Kvinner arbeider på jorda, men eier den ikke, og har derfor ikke samme rettigheter som menn i mange land. Arbeidsgruppa til sivilsamfunn og urfolksmekanismen, CSIPM, peker på flere problemer med retningslinjene. Det er flere ting som ikke blir snakket om, for eksempel, interseksjonelitet, eller skeives rettigheter, som blir trukket frem som en gruppe som er ekstra sårbare for å være matusikre. Dette føyer seg inn i en negativ trend for likestilling globalt, og det er viktig at land som Norge, tar et tydelig standpunkt for likestilling, og inkludering av alle mennesker.

Det ble også bestemt retningslinjer på innsamling av data i matsystemer. Data fra landbruk, og i matsystemet, blir stadig viktigere. Både for bønder som trenger det for å planlegge, men også i andre sektorer. Innovasjonsselskap, teknologiselskap og helsesektoren er blant de som har vist stor innsats for data fra landbruket, og mye data er allerede samla inn til fordel for store selskaper, og ikke til fordel for fellesskapet. På møtet var det flere som jobbet for at data i matsystemet bør være basert på god politisk styring og menneskerettigheter.

De neste årene er satt av til en rekke tema, der både vitenskapelige rapporter skal skrives, og frivillige retningslinjer skal utformes. Retningslinjer for å redusere ulikhet kommer neste år; så kommer styrkning av urbane og peri-urbane matsystemer; bygge motstandsdyktige matsystemer; promotere urfolks mat, kunnskapssystemer og tradisjonell praksis; og bærekraftig fiske og akvakultur.

Konkurranse mellom mat-initiativer i FN

I år har CFS delt oppmerksomheten med andre FN-baserte initiativer rundt mat. FNs Food System Summit, World Food Forum og World Food Price har blitt arrangert rundt samme dato, og tatt viktig oppmerksomhet fra CFS. Disse forumene blir i større grad styrt av næringslivet og deres interesser. World Food Forum hadde fokus på innovasjon og teknologi som løsninger. Løsninger som kanskje klinger godt for privat sektor, der mange tenker at ny, forbedret teknologi er løsningen på problemene i matsystemet.

CFS derimot, er den arenaen hvor stater, med sivilsamfunn og privat sektor, kommer sammen for å finne løsninger og politikk for mer rettferdige og bærekraftige matsystemer. Flere land tar til orde for at CFS baseres på menneskerettigheter, og inkluderer både sivilsamfunnet og privat sektor gjennom CSIPM og PSM. Matsystemet trenger stemmer som jobber for agroøkologiske prinsipper, menneskerettigheter, interseksjonalitet, inkludering og en rettferdig endring av matsystemet.