I intervjuserien "Sett fra sør" deler aktivister fra Asia, Afrika og Latin-Amerika sine perspektiver på Norge og rike lands rolle i bærekraftig utvikling, og hvordan sivilsamfunn fra hele verden kan stå sammen i kampen for en rettferdig og bærekraftig klode.
Hvilken påvirkning har Norge og andre rike land i det globale Nord hatt på bærekraftig utvikling til nå?
De siste 30 årene har Norge og andre rike land spilt en betydelig rolle i den pågående klimakrisen. Som de største bidragsyterne til problemet, historisk sett, hviler det et større ansvar på disse landene for å håndtere konsekvensene av sine handlinger.
Det er viktig å understreke at dette ansvaret ikke hviler på arbeiderklassen i disse landene, men på aktørene som har fremmet og tjent på fossil-industrien; multinasjonale selskaper, banker, de rikeste i samfunnet og regjeringer. Vi kan ikke akseptere at de mest sårbare og utsatte gruppene i samfunnet bærer den tyngste byrden av klimakrisen.
Hva kan og bør de samme landene gjøre for å sikre global rettferdighet de neste 30 årene?
For å sikre global rettferdighet må Norge og andre land i det globale Nord fase ut bruken av fossilt brennstoff og stanse investeringer i denne sektoren over hele verden. Det internasjonale energibyrået (IEA) har advart om at om vi skal holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader kan vi ikke fortsette å åpne nye felt og utvide fossilindustrien.
Det globale Nord må starte overgangen til fornybar energi nå. Dere kan begynne med å støtte opp om utviklingen av en ikkespredningsavtale for fossilt drivstoff [fossil fuel non-proliferation treaty], og med å betale kompensasjon for klimaendringene til det globale Sør. Kompensasjonen må gis i form av tilskudd, og ikke lån. Det må være erstatning for å dekke tap og skader, tilpasning og begrensning, og ikke kun bistand.
Penger er imidlertid ikke nok. Vi trenger teknologioverføring politikk som sørger for at ingen blir etterlatt i overgangen til fornybar energi.
Hva kan og bør norsk sivilsamfunn gjøre for å bidra?
Til det norske sivilsamfunnet: Vi trenger at dere kjemper sammen med oss! Legg press på myndighetene deres og jobb for å avvikle fossilindustrien i deres land. Vis solidaritet med deres medmennesker og kampene de kjemper, også i Filippinene. Her må vi stå opp mot norske multinasjonale selskap sine miljøødeleggende prosjekter , som storskala gruvedrift og tømmerhogst. Vår frihet er uløselig knyttet sammen , og vi må jobbe i fellesskap for å bygge en bedre verden for alle.
Hva er de største utfordringene i din region når det kommer til bærekraft, klimaendringer, menneskerettigheter og global rettferdighet?
Filippinene er et av de farligste landene i verden for miljøforkjempere og aktivister. Dette er en stor utfordring, spesielt når aktivister krever ansvarlighet og handling fra regjeringen for å håndtere klimakrisen. Enorme gruveprosjekter, omfattende fylling- og mudring, samt mega-dammer er alle miljøskadelige prosjekter som gjør oss mer sårbare for klimakrisen og påvirker levebrødet og livene til de mest marginaliserte folkene. Et veldig konkret eksempel på dette var i 2016 i Kidapawan, da småbønder protesterte og ba om hjelp etter svært alvorlig tørke som ødela sesongens avlinger. De ble møtt med kuler fra statlige militære styrker.
Hvordan påvirker norsk politikk bærekraftig utvikling i ditt land?
Våpen og militært utstyr fra Norge har endt opp i Filippinene. I tillegg til den pågående borgerkrigen, har norske våpen blitt brukt mot ubevæpnede sivile som militæret har merket som terrorister. Landet vårt er blant de farligste i verden for miljøforkjempere og aktivister, og ofte er det det filippinske militæret som truer både livet og levebrødet til sivilsamfunnsaktivister i somfrontlinjen.
Samtidig har subsidier til fiskeri og nyliberale handelsavtaler ført til omfattende overfiske med svært negative konsekvenser for levebrødet til småskala fiskere. Mens Norge fortsetter å produsere olje og investere i fossilindustrien, vil Filippinene, et av de mest sårbare landene i klimakrisen, fortsette å bære byrden av manglende handling i klimakampen.
Intervjuet er et av bidragene i antologien Seier eller svik? 30 år i kamp for en bærekraftig verden. Antologien ble utgitt i anledning ForUM sitt 30-årsjubileum. Les mer om og bestill antologien her.