Utviklingsministeren: Vi når ikke bærekraftsmålene i 2030
Onsdag 26 april var det klart for årets utviklingspolitiske spørretime i regi av ForUM. Årets spørretime startet med en kort “utviklingspolitisk redegjørelse” fra ministeren. Etter å ha hatt ministerposten i godt over ett år – hvordan ser Tvinnereim på arbeidet med å nå FNs bærekraftsmålene innen 2030? Som svar på dette pekte Tvinnereim på at konteksten for utviklingsarbeid har blitt vanskeligere.
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM i samtale med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp)
- For utviklings- og bistandsarbeidet har det vært en bratt motbakke, som dessverre bare har blitt brattere og brattere. Og krigen i Ukraina har gjort konteksten enda vanskeligere. Men med dette bakteppet er det desto viktigere at vi ikke gir opp. Vi får ikke til å nå bærekraftsmålene i 2030, men vi kan nå langt og lenger enn langt om vi står på, sa Tvinnereim for en fullsatt sal på Kulturhuset i Oslo.
Skal vi greie det, pekte Tvinnereim blant annet på viktigheten av at sivilsamfunnet både er en god vaktbikkje og presser på for høye ambisjoner ute i det offentlige rom, særlig i en tid der den globale tilliten er under press. I en slik kontekst mente Tvinnereim det er viktig at Norge fører en god og ydmyk utviklingspolitikk som tar hensyn til lands egne utviklingsplaner, samtidig som det må jobbes klokt med å sikre ytringsfrihet, likestilling, seksuelle og reproduktive rettigheter og skeives rettigheter.
Se opptak fra spørretimen her:
Global ulikhet: Lover å ta større rolle i arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteflukt
I Hurdalsplattformen løfter regjeringen frem global ulikhet som en av sine prioriteringer i utviklingspolitikken, og utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna, Diego Alexander Foss, stilte ministeren spørsmål om hva som skiller arbeidet til dagens regjering fra den forrige regjeringens satsning på bekjempelse av global ulikhet.
Diego Alexander Foss, Redd Barna
- Ulikhet er en av seks hovedprioriteringer for oss, og det kan operasjonaliseres på mange måter. Dette er området må fortsatt konkretiseres mye, og dette er noe som diskuteres mye i politisk ledelse. Men essensen er at vi vil jobbe for gode universelle tjenester, sa Tvinnereim.
Hun trakk også frem arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og skatteflukt som sentralt for å redusere ulikhet, og sa regjeringen vil oppskalere den eksisterende innsatsen og ta en større rolle i arbeidet med en internasjonal konvensjon.
- I arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteflukt er det kraftige motkrefter og interessekonflikter, og mange ulike hensyn som må avveies. Vi har fått en god meklerposisjon mellom de som ønsker at dette problemet løses i FN og de som ønsker at det løses mellom OECD-landene. Vi må få med begge leirene, og jobber med å ta en større plass i arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteflukt fremover, lovte Tvinnereim.
Utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna, Diego Alexander Foss, er overordnet fornøyd med svaret fra ministeren, og ønsker seg nå en stortingsmelding om arbeidet med å redusere global ulikhet.
- Regjeringen skal ha skryt for å sette skatt og bekjempelse av ulovlig kapitalflyt så høyt på agendaen, dette blir lagt merke til internasjonalt og sender viktige signal. Det er spesielt gledelig at de så tydelig fremhever koblingen mellom skatt og finansiering av universelle velferdsordninger. Samtidig ser vi at bistand til nettopp helse og utdanning ikke er prioritert like høyt som tidligere. Derfor mener vi det er behov for en stortingsmelding om ulikhet, for å sikre samstemthet i politikken, skriver Foss, seniorrådgiver i Redd Barna, til ForUM i etterkant av spørretimen.
Etterlyser større lederskap fra Norge i gjeldssaken
54 land er i dag i gjeldskrise, og SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk pekte på at dette både fører til at mange land har mindre penger til å investere i klimatiltak, og at mange land ender opp med å ta nye lån for å møte klimakatastrofer.
- Alt for stor del av dagens globale klimafinansiering gis som lån. Dette er urettferdig og uholdbart. Vi spør Tvinnereim: Hvordan skal Norge sikre at vi gir vår rettmessige andel gavebasert klimafinansiering, og at andre land gjør det samme, spurte Julie Rødje, daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.
Julie Rødje, SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk
Gjeldskrisen får alt for lite oppmerksomhet, svarte Tvinnereim, og sa at det er tragisk at verdens land ikke innfrir på klimafinansieringen. Hun viste til at Norge ikke gir klimafinansiering som lån men kun som bistand, og at det er noe de ofte løfter internasjonalt i møte med aktører som gir klimafinansiering som lån.
Rødje i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk har følgende respons på ministerens svar:
- Det er bra utviklingsministeren er så tydelig på den svært alvorlige gjeldskrisa og deler vår bekymring om at den får for lite oppmerksomhet. Det var også et viktig signal at hun understreket utfordringene med mange private kreditorer, noe Norge tidligere har vært tilbakeholden på. Samtidig savner vi at Norge tar en tydeligere posisjon internasjonalt for å sikre håndtering av gjeldskriser, forebygging av nye og en rettferdig og gavebasert klimafinansiering, skriver Rødje til ForUM.
Håper Norge styrker arbeidet for likestilling
Plan International Norge utfordret Tvinnereim med Norges arbeid med likestilling.
- De siste årene har det globale arbeidet for likestilling opplevd alvorlige tilbakeslag, og Plan International Norge spurte Tvinnereim om hvorfor ikke Norge har større ambisjoner for likestilling i utviklingsbistanden.
Tvinnereim svarte med at likestilling er en stor prioritet i norsk utviklingspolitikk, men at det jobbes med å spisse og operasjonalisere dette arbeidet. Hun viste til at det blant annet vil komme en ny handlingsplan om likestilling i utenrikspolitikken.
Plan International Norge håper regjeringen bruker den nye handlingsplanen til å styrke arbeidet.
- Når det gjelder fokus på likestilling i utviklingspolitikken er det positivt at Tvinnereim understreker at kvinners rettigheter og likestilling, med særlig fokus på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, er en viktig prioritering. Hun påpeker at målet som står i dag er en nedre linje og at vi skal opp på et høyere nivå enn dette, samtidig at det er det kvalitative innholdet som er viktig. Plan International Norge er helt enig i at Norge bør være mer ambisiøs. Med den kommende handlingsplanen for kvinners og jenters rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken har regjeringen en gylden anledning til å være tydeligere på hva målsettingen er. Den bør ligge høyere enn dagens 50% og en større andel bør være tiltak med likestilling som hovedmål. Likestilling er et eget bærekraftsmål og helt essensielt for oppnåelse av de fleste andre målene. Det er behov for en målrettet innsats. Norge må sette penger bak ordene slik at vi forhindrer ytterligere tilbakeslag for likestilling, skriver seniorrådgiver for likestilling og inkludering, Eirin Hollup Broholm fra Plan International Norge til ForUM i etterkant av spørretimen.
Hvordan skal alle få god helse?
På vegne av FORUT og LHL Internasjonal stilte generalsekretær i FORUT, Ida Oleanna Hagen, Anne Beathe Tvinnereim et spørsmål om hvordan Norge vil jobbe for bærekraftsmål 3 om god helse for alle fremover. I sitt spørsmål påpekte organisasjonene på at all uhelse – smittsomme og- ikke smittsomme sykdommer, fysisk og psykisk uhelse – rammer verdens fattigste hardest.
Ida Oleanna Hagen, FORUT
- Vi jobber med å spisse dette og bygge gode nasjonale universelle helsesystemer. Det er det veldig store svaret på et veldig stort og vanskelig spørsmål, svarte utviklingsministeren.
FORUT og LHL Internasjonal mener Norge peker på viktigheten av å inkludere sivilsamfunnet i arbeidet med å nå bærekraftsmål 3.
- Skal vi lykkes i arbeidet med å styrke nasjonale helsesystemer må Norge løfte opp to sentrale tema i alle globale fora. For det første må det være politisk vilje og evne til å forebygge både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, blant annet ved å regulere de farligste kommersielle helsedeterminantene alkohol og tobakk. Og for det andre; bruk sivilsamfunnet! Nasjonale helsesystemer bygges ikke av myndigheter alene, skriver Ida Oleanna Hagen til ForUM.
Les også saken fra fjorårets spørretime her