I dag kom statsbudsjettet som slår fast at den nylig lanserte garantiordning for private investeringer i fornybar energi i utviklingsland, bruker bistandsbudsjettet for tapsavsetning. Regjeringen skal etter planen bruke 750 millioner bistandskroner på tapsavsetning til private aktører i 2024 og 2025.

Dette vil si at bistandspengene blir satt på en konto hos Norges Bank for å dekke eventuelle tap i garantiordningen, i stedet for å brukes på faktiske bistandsprosjekter.

Regjeringen ikke si noe om forventningene til ordningen, utover at det vil utløse «enormt mye kapital».

Uthuling av bistanden

Det er likevel synd at regjeringen velger å sette bistandspenger på en konto for å dekke mulige fremtidige tap, i stedet for å sette pengene i arbeid, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø.

Hun fortsetter med at det er skuffende at Regjeringen enda en gang tar klimafinansiering fra bistandsbudsjettet og at Norge har fått et dårlig rykte internasjonalt fordi Norge ikke tar sin del av ansvaret for å stanse klimaendringene og fordi vi ikke utnytter de ekstraordinære olje- og gassinntekter på grunn av krigen i Ukraina til å få fart på det grønne skiftet nasjonalt og internasjonalt.

Utviklingsministeren hevder at garantiordningen ikke vil ha et utelukkende formål om å kutte klimagassutslipp, men at ordningen er et av stegene de tar for å forene klima- og utviklingspolitikken.

- Erfaringer fra Sverige viser at det er vanskelig å måle hvordan garantiinstrumenter fører til utvikling og fattigdomsbekjempelse for de som trenger det mest. Når man velger å ta pengene fra bistanden, forventer vi at regjeringen har tydelige krav i ordningen om at investeringene ikke bare skal kutte utslipp, men også bekjempe fattigdom, fortsetter Sund-Henriksen.

Frykter store gjeldssjokk

- Man vet fra andre typer garantiordninger at man krever at mottakerlandet skal ta en andel av risikoen. Hvis det kommer et økonomisk eller politisk sjokk i landet man investerer i, risikerer man altså at utviklingsland blir sittende igjen uten sårt tiltrengt energi, men med regningen for et mislykket prosjekt, sier Julie Rødje, daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

Rødje forventer at Norge ikke stiller såkalte motpartsgarantier, som er et krav om at mottakerlandet skal ta en viss andel av kostnaden ved garantien. Hun mener derfor at Norge må gjennomføre robuste gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av alle sine investeringsprosjekter for å hindre at utviklingsland må ta opp gjeld for å betale for mislykkede prosjekter. SLUG er også bekymret for konsekvensene for bistandsbudsjettet dersom ordningen skal oppskaleres. - Det ligger i garantiordningers natur å skulle oppskaleres. Sveriges garantiordning startet i det små, men er nå på 25 milliarder med planlagt oppskalering til 36 milliarder innen 2026. Tapsavsetning på 15 % fra bistandsbudsjettet blir markant mer dramatisk ved en slik oppskalering. I tillegg, skulle en ny finanskrise oppstå risikerer vi å måtte bruke en stor andel av bistanden på private vestlige selskap, og land måtte ta opp ytterligere lån for å betale sine motpartsgarantier, samtidig som landene vil ha behov for økt utviklingshjelp. Slik kan ordningen ha en høy menneskelig pris, sier Rødje.

For mer informasjon kontakt: