Intervjuet er et av bidragene i antologien Seier eller Svik? 30 år i kamp for en bærekraftig verden.

I Zimbabwe er aktivister og menneskerettighetsforkjempere under betydelig press, spesielt studentaktivister som nektes utdanning og beskyldes for å være vestlige sabotører av universiteter og myndigheter. De lider under trusler, tvang og juridisk press.

Boris Tadiwanashe, leder av Zimbabwes nasjonale studentorganisasjon (ZINASU), har nylig kommet til Oslo gjennom Students at Risk-programmet, som gir truede studentaktivister muligheten til å fullføre utdanningen i Norge.

- Sannhet til makta

- Mitt arbeid som studentaktivist startet da jeg gikk på videregående skole og vi fikk en ny rektor, forteller Boris.

Rektoren brukte skolebygningen til å gjennomføre politiske møter og aktiviteter for regjeringspartiet Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (ZANU-PF). ZANU-PF har hatt et 43 år langt maktgrep om landet, og har styrt siden landet ble uavhengig i 1980.

Diktator og president Robert Mugabe ledet partiet fram til 2017, da Emmerson Mnangagwa tok makten gjennom et fredelig, men militærledet kupp. Håpet om at dette skulle føre til endring var dessverre kortlevd.

At skolens rektor skulle misbruke skolens ressurser for å fremme ZANU-PF, mente Boris var feil. Han og en venn sendte derfor et brev der de krevde at han måtte slutte.

- Det fikk oss i trøbbel. Vi ble innkalt til en høring og det ble framsatt anklager om at vi blant annet mobiliserte til en stor demonstrasjon. Disse anklagene var ondsinnede og ment for å straffe oss for å stille spørsmål og snakke sannhet til makta.

Boris risikerte utvisning. Han var bare 18 år og bodde alene i landsbyen. Foreldrene hans hadde flyttet til Sør-Afrika på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i Zimbabwe.

- Men saken vokste, og mange innflytelsesrike mennesker begynte å høre på oss. De lette etter oss og ønsket å hjelpe, sier Boris.

Saken ble henlagt etter at en lærerorganisasjon og advokater viste interesse.

- Vi begynte å ha samtaler om å beskytte rettighetene til videregående elever. Jeg ble en aktivist. Så oppdaget jeg at det faktisk eksisterte en studentorganisasjon som kjempet for akademisk frihet og studenters rettigheter – ZINASU.

Studentaktivisme under press

ZINASU er den eldste og største studentorganisasjonen i landet. Da ZINASU ble formelt opprettet i 1986 støttet studentene opp om arbeidet til regjeringen, men over tid ble de mer og mer kritiske til Robert Mugabes stadig autoritære styre. Det første reelle opposisjonspartiet Movement for Democratic Change vokste ut av studentbevegelsen, fagforeninger, og øvrig sivilsamfunn. På grunn av kritikk av myndighetene blir ZINASU ofte anklaget for å være del av opposisjonen. ZINASU mottok i 20023 de norske Studentenes fredspris for sin kamp for demokrati, menneskerettigheter og studentrettigheter i Zimbabwe.

Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har samarbeidet med ZINASU siden 1999. SAIHs nåværende støtte har særlig fokus på kapasitetsbygging, mobilisering av studenter, og beskyttelse.

Oppdagelsen av ZINASU ble et vendepunkt i Boris sin studentaktivistiske reise. Han gikk siste året på videregående og var snart klar for å begynne på universitetet. Ved studieoppstart ble han aktiv i organisasjonen. Etter hvert ble han valgt inn i sentralstyret for å jobbe med studentaktivister i fare, som hadde blitt truet og som trengte juridisk hjelp, og for å dokumentere menneskerettighetsbrudd.

Statsapparatet opererer inngripende i alle deler av det zimbabwiske samfunnet og under Mnangagwa har undertrykkingen og vanstyret forverret seg. Presset mot menneskerettigheter har økt, og rommet for sivilsamfunn har blitt stadig mindre. Mange påpeker at det nå begås menneskerettighetsbrudd mer åpenlyst, mens det under Robert Mugabe skjedde mer i det skjulte.

En økonomi i krise spiller også inn. Boris forklarer hvordan studenter for eksempel blir nektet å gjennomføre eksamen fordi de ikke har klart å betale alle skolepengene. Universitetene krever stadig økte beløp i skolepenger, mens foreldrenes lønninger blir mindre verdt.

- Vi sier at det bør være mulig å få en betalingsplan, og for det blir vi ansett som opposisjonsmedlemmer eller utsendt av Vesten. Du blir kalt en forræder eller en upatriotisk borger, og kan havne i fengsel på grunn av det, sier Boris.

Etter militærkuppet i 2017 har det blitt innført flere lover for å hindre kritiske stemmer mot regimet. Boris har selv opplevd konsekvensene.

- Jeg har vært i fengsel to ganger. Og jeg vet hvordan fengselslivet føles i Zimbabwe. Det er som helvete. Det mest utfordrende er at du blir behandlet som en farlig kriminell. De ydmyker deg og prøver å kue kampviljen din. Men ofte når de kaster oss i fengsel kommer vi ut av fengselet med ny energi og en større tro på at myndighetene må respektere menneskerettigheter og at vi må rette opp alt som er galt i landet.

På grunn av organisasjoner som SAIH, får ZINASU-medlemmer penger til kausjon og juridisk hjelp, blant annet gjennom støtte til organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights (ZLHR). Dette gjør at studentaktivistene kan fortsette arbeidet.

- Hvis familien din må betale for deg, er det åpenbart at de kommer til å sørge for at du slutter med aktivismen. SAIH sikrer at hvis vi blir arrestert og de vil ha 1000 amerikanske dollar for kausjon, så dekker de det beløpet.

Fra Zimbabwe til Norge

Boris ble valgt som president av ZINASU i januar 2023. I juni samme år må han flykte fra Zimbabwe.

Dette etter han blant annet oppfordret alle studenter til å kle se seg i svart og oversvømme sosiale medier med bildene. Bildene skulle vise en sorg over demokratiets død og signalisere til domstolene at de må respektere menneskerettighetene.

- De betraktet det som en politisk kampanje, og de lette etter oss. Vi ble banket opp og vi ble arrestert. Heldigvis ble jeg løslatt rett før eksamenene mine og jeg fikk fullført disse. Men de andre kameratene fikk ikke samme mulighet. Til tross for at loven sier at hvis du er student og sitter i fengsel, skal du få utlevert en eksamensoppgave og ta eksamen fra fengselet, er det bare noe som står på papiret, de gjør det ikke, sier Boris.

Boris ble oppringt og truet. Myndighetene prøvde å lure han til å møte opp på et hotell slik at de kunne arrestere han. Han måtte flykte.

Men kampen i hjemlandet fortsetter. ZINASU har i forbindelse med presidentvalget i august gjennomført flere kampanjer for å bekjempe velgerapati og mobilisere til valgdeltakelse. Over 67% av Zimbabwes befolkning er unge som vanligvis ikke stemmer, sier Boris.

- Dette var grunnlaget for kampanjen. Vi ville endre narrativet. Unge mennesker bør stemme, sier han.

Snart skal ZINASU velge ny president - noen som er i landet og har kontakt med grasrota der. Men Boris skal tilbake. Han takker SAIH for økonomisk støtte og han har tydelige budskap til Norge og det globale Nord:

- Det å være en studentaktivist i Zimbabwe er en veldig vanskelig ting. Det er en vanskelig beslutning å ta, fordi du ofte mister mer enn du får ut av det. Å være studentaktivist er å leve et liv fullt av frustrasjoner – i klasserommet, privat, og sosialt.

- Hvorfor gjør du det da?

- Jeg har en sterk tro på ideologien. Jeg tror på det som er riktig. Og jeg tror at vi fortjener et bedre samfunn basert på sannhet, demokratiske prinsipper, fredsarbeid og konfliktløsning.