Konferansen var den 69. i rekken av FNs sivilsamfunnskonferanser, og den første som ble arrangert i Afrika.
- Afrikanske lands betydning for verdens utvikling gjennomsyret konferansen, både tematisk og ved at rundt 70 prosent av deltakerne var afrikanske sivilsamfunnsrepresentanter, sier generalsekretær i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen, som representerte norsk sivilsamfunn i Nairobi.
Flere dokumenter
I september vil verdens ledere samles til FNs framtidstoppmøte (Summit of the Future). Her skal de vedta en framtidspakt (Pact for the Future), i tillegg til de to vedleggene Global Digital Compact og Declaration for Future Generations. I Nairobi var det heftige diskusjoner rundt alle de tre dokumentene, med de som leder prosessene i FN (co-chairs) som interesserte tilhørere.
- Overordnet kan man si at mange i sivilsamfunnet ønsket seg et mer ambisiøst dokument enn nullutkastet til framtidspakten, og det kom løfter fra Tyskland og Namibia (co-chairs) om at det neste utkastet skulle bli bedre. Men, med utgangspunkt i den geopolitiske situasjonen i verden i dag, er nok ikke forventningene til et ambisiøst sluttprodukt særlig høye, verken fra sivilsamfunnet eller andre aktører, sier Sund-Henriksen.
Det reviderte utkastet til framtidspakten kom noen dager etter konferansen, og vil være gjenstand for forhandlinger i FN i ukene fremover.
Ulike tematikker
Et trist bakteppe var flommen som rammet Nairobi og Kenya i ukene før konferansen, og førte til mange dødsfall og store ødeleggelser.
- Klimaendringene var naturligvis et gjennomgående tema i diskusjonene, uansett overskrift. Det samme var det enorme finansieringsgapet i arbeidet for bærekraftsmålene, sier Sund-Henriksen.
Den første dagen var satt av til workshops knyttet til ulike tematikker i dokumentene som skal vedtas i september, og en gjennomgang av innspill til de fem kapitlene i fremtidspakten.
Samarbeid og sivilsamfunnets deltakelse
Den andre dagen handlet primært om såkalte ImPACT Coalitions, der målet er å få til samarbeid på tvers av sektorer på sentrale temaer i pakten.
- Det er delte meninger i det internasjonale sivilsamfunnet rundt disse koalisjonene. Til tross for dette ble det mange gode diskusjoner, sier Sund-Henriksen.
Et viktig tema for ForUM i denne prosessen er at sivilsamfunnet har mulighet til å delta i FN.
- I Norge er vi så heldige å ha et godt samarbeid med myndighetene. Dette er langt fra situasjonen i de fleste av FNs medlemsland. Derfor er det svært viktig at land som Norge støtter opp under sivilsamfunnsaktørers mulighet til å delta i, og spille inn til, ulike prosesser. Spillereglene i FN er ulike fra prosess til prosess og dette toppmøtet er en mulighet til å løfte behovet for bedre involvering på tvers av tematikker, avslutter Sund-Henriksen.
For mer informasjon, kontakt:
