I regjeringens framleggelse økes bistandsbudsjettet med 1,1 milliarder kroner for å svare på økte behov i Ukraina. Regjeringen øker i tillegg støtten til Gaza ved å omdisponere midler fra blant annet helse, klima og sivilsamfunn. Norge og Ukraina forblir de største mottakerne av norsk bistand.
Budsjettforslaget møter reaksjoner fra mange i ForUM-nettverket.
Gaza og Ukraina
Flere organisasjoner er positive til den økte støtten til Gaza og Ukraina, men ikke at pengene tas fra andre områder.
– Det er skuffende at regjeringen velger å kutte drastisk i støtten til langsiktige investeringer i sivilsamfunnets arbeid for demokrati og fred for å sikre en nødvendig økning til Gaza, sier Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp i en pressemelding.
- Krigen i Europa og katastrofen i Gaza krever vår fulle støtte og oppmerksomhet. Det er kritisk at bistanden økes til de som rammes av disse konfliktene. Men, dette må komme som friske midler, sier Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
Også Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, mener friske midler må til.
– Vi kan ikke la flyktninger og generøse vertssamfunn i land som Libanon og Jordan ta deler av regningen, sier han i en uttalelse.
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, mener solidaritet med Ukraina og Palestina er «viktig og riktig».
– Men dette må komme som en økning slik at det ikke rammer de fattigste landene. Skjevheten forsterkes når støtten til Ukraina øker kraftig i årets budsjett, sier han til Panorama.
Stadig større bistandsbehov
Flere organisasjoner reagerer på regjeringens bistandsambisjoner i en tid hvor «verden står i brann».
– Regjeringen kutter på mange viktige områder på bistandsbudsjettet, blant annet for å finansiere utgifter til å huse flyktninger i Norge. Det gjøres i en tid hvor verden står i brann, det er flere på flukt enn noensinne før og der behovene bare blir større, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
– Verden står i brann. Det er veldig positivt med økt støtte til Gaza og Ukraina, men dette er ikke tiden for å kutte i bistandsambisjonene for øvrig. Å kutte i utdanning, klima og helse vil gå hardt utover verdens barn, i en tid der rettighetene deres er under stadig økende press og det er flere konflikter enn noensinne, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Atlas-alliansen og CARE Norge reagerer på kuttene.
- Ostehøvelkuttene på midler til utdanning, helse, klima og sivilt samfunn er alvorlige. Dette vil ramme de som allerede utelates, og da spesielt personer med funksjonsnedsettelser, skriver Atlas-alliansen på Twitter/X.
– Regjeringen bruker ostehøvelen på internasjonal bistand. I en tid der antidemokratiske krefter er på frammarsj, hvor krigen i Ukraina og klimakrisen gir svekket matsikkerhet i det globale sør, er det feil retning å gå, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge, til NTB.
Klima og natur
Med dagens reviderte budsjett blir det ikke noe løfte til klima og natur, skriver Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, på LinkedIn.
- Regjeringens budsjettforslag bidrar ikke til nødvendig kunnskapsløft for havet. Det er nedslående, i en tid hvor det blir stadig mer aktivitet langs kysten og på havet og behovet for solid miljøkunnskap som grunnlag for beslutninger øker, skriver hun.
Utviklingsfondet og Spire reagerer på manglende klimahandling og et usolidarisk bistandsbudsjett.
– Dette budsjettet er feigt, falskt og fossilt. Verden ser denne dobbeltmoralen. Regjeringen skryter av Norges klimaambisjoner på talerstolen i FN, men disse ambisjonene er helt fraværende i det reviderte nasjonalbudsjettet. Jeg er sjokkert over hvor mye regjeringen nedprioriterer miljø og solidaritet, sier Elise Åsnes, leder i Spire.
– Regjeringen har tidligere hevdet at de vil prioritere innsatsen til klimatilpasning og til tap og skade fra klimaendringene. Det er derfor svært foruroligende at vi nå ser en kraftig reduksjon. Det er alvorlig og sjokkerende, sier Ulf Flink, generalsekretær i Utviklingsfondet.
Også Care Norge reagerer.
FN og Afghanistan-bevilgningen
FN-sambandet har gått gjennom det reviderte budsjettet for å finne ut mer hva forslaget fra regjeringen vil bety for FN. Der ser man kutt i mange poster som er viktig for FNs arbeid – som, for eksempel, støtten til Afghanistan og sivilsamfunn.
— Regjeringen har kuttet FN-støtte tidligere, og nå kutter de enda mer, for eksempel til FN-sjefens reformagenda. Regjeringen har lovet sterk oppslutning om FN og folkeretten, men det er vanskelig å se i deres budsjettprioriteringer, sier FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu, i en pressemelding.
Afghanistankomiteen er dypt bekymret over regjeringens beslutning om å redusere regionbevilgningen til Afghanistan med 50 millioner kroner.
- Dette er et utrolig dårlig signal til den afghanske befolkningen, sier generalsekretær Liv Kjølseth.
Den langsiktige utviklingsstøtten til Afghanistan har blitt kuttet i hvert statsbudsjett siden 2019.
– Det er uforståelig for oss at man legger seg på en såpass kortsiktig linje, sier Kjølseth.
Send reaksjoner på regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett til ida.akerstedt@forumfor.no.