- Det er trist, men dessverre ikke uventet at regjeringen ikke klarer å nå 1 % til bistand, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø, om statsbudsjettet for 2025. Vi er altså i en situasjon der behovene i verden er enorme, samtidig som Norge har tjent voldsomme summer på grunn av krigen i Ukraina. Vi ligger langt under handlingsregelen for Oljefondet, og kunne ha gitt mye mer til internasjonal bistand. Også på andre områder er vi skuffet. Eksempelvis skal Norge nå øke innkjøp av klimakvoter, tilsynelatende for å slippe å kutte utslipp nasjonalt. Så vi gir altså mindre til verden, samtidig som vi ikke en gang følger opp egne forpliktelser på hjemmebane.

Bistandsprosenten

- Det er tydelig at dette budsjettet er laget med tanke på at det er valgkamp neste år, og ikke virkeligheten der ute i verden. Det er uforståelig at regjeringen velger å kutte i bistandsbudsjettet samtidig som behovene øker drastisk, mener Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge. Ikke bare leverer de et budsjettforslag som er lavere enn i fjor på bistand, men det kuttes også på tvers av viktige områder som fred og sikkerhet, menneskerettigheter, sivilt samfunn, helse og utdanning. Det ser ut som de bruker ostehøvelen for å finansiere andre valgløfter.

Regjeringens forslag til bistandsbudsjett utgjør 46,4 milliarder kroner. Det er en nedgang fra i fjor og utgjør kun 0,92 % andel av anslått brutto nasjonalinntekt BNI, selv om regjeringen har som mål å nå 1 %.

- Det er svært skuffende at vi ikke klarer å holde 1 %-målet på BNI. Regjeringen sier de har et mål om å nå det, men viser nok en gang at de ikke prioriterer dette målet. Det er verdens fattigste som taper på dette, særlig de som lever utenfor de krisene som får mest oppmerksomhet, sier Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen.

FORUT reagerer på det at støtten til sivilt samfunn kuttes i budsjettforslaget.

– Sivilsamfunnet er den viktigste kanalen for å nå de mest marginaliserte og skape utvikling. Vi må ikke glemme det langsiktige arbeidet som skaper en bærekraftig verden og trygge barn, sier Ståle Stavrum, utenlandssjef i FORUT.

– Det minste Norge kan gjøre, mens vi tjener enorme summer på olje og gass, er å reversere bistandskuttene til sivilt samfunn, utdanning og til Afrika, og å øremerke midler til å faktisk nå målene i strategien Likestilling for alle i strategiens innspurt, slik at funksjonshemmede i det globale sør ikke utelates, sier Marit Sørheim, daglig leder i Atlas-alliansen, funksjonshemmedes egen solidaritetsorganisasjon.

Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire kaller statsbudsjettet sjokkerende usolidarisk og reagerer sterkt på at regjeringen ikke når bistandsprosenten i statsbudsjettet. De understreker at oljepengene kan brukes på bistand i utlandet uten å påvirke inflasjon eller rente.

– Dette er sjokkerende usolidarisk i en tid hvor Norge profitterer grovt på verdens kriser. Regjeringen gir et falskt inntrykk av at vi må velge mellom bistand og nasjonal velferd, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

Spire er særlig opptatt av bistandsposten som går til globalt sivilsamfunn. Denne posten finansierer tiltak for å styrke sivilt samfunn i det globale sør, og deres kapasitet til å fremme utvikling i eget land. De siste årene har denne støtten flere ganger blitt enten kuttet i eller stående på stedet hvil. Senest før sommeren foreslo regjeringen å kutte posten med hele 185 millioner kroner til det reviderte statsbudsjettet. I dag foreslår regjeringen å kutte denne posten med ytterligere 100 millioner kroner.

– Det helt uholdbart at regjeringen år etter år kutter i støtta til sivilt samfunn. God bistand krever lokal forankring og støtte fra grasrota. Det er de som er ekspertene på sine lokale kontekster, og som vet hva som trengs for å sikre bærekraftig, rettferdig utvikling, sier Åsnes.

SAIH mener at statsbudsjettet ikke svarer med virkeligheten.

- Parallelt med at regjeringen øker utgiftene til forsvar med 18 prosent, kutter de i støtten til menneskerettighetsorganisasjoner. Dette vitner om en svært snever forståelse av hva som skaper en fredeligere og mer rettferdig verden, sier Selma Bratberg, leder i SAIH. I en verden med autoritære krefter på fremmarsj er ikke dette svaret. Vi hadde forventet en betydelig økning til menneskerettighetsforkjempere som står i frontlinja i kampen for grunnleggende rettigheter. Regjeringens kutt til menneskerettigheter og utdanning svarer ikke på virkeligheten.

- Verdens fattigste er taperne i dette budsjettet, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp. Regjeringen bruker mer penger, men ikke til verdens fattigste. Vi er skuffet over at regjeringen i enda et budsjettfremlegg ikke innfrir sitt eget løfte om å bruke 1 % av nasjonalinntektene på bistand. Verden står i flammer.

- Dyrtiden er ikke over, og den fortsetter å ramme barnefamilier hardt, uttaler UNICEF Norge i en pressemelding. De er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer fattige barnefamilier og styrker kampen mot familiefattigdom i statsbudsjettet.

- Regjeringen foreslår et budsjett som skal skape "Trygghet for folk, trygghet for landet". Men de kutter grovt i menneskerettighetene. Det er verken trygt for folk eller for landet, sier Amnesty Norge i en melding på X.

Klima og natur

Det er flere av medlemsorganisasjonene som reagerer sterkt på regjeringen sine kutt til klima og natur.

- Statsbudsjettet er skandaløst svakt på natur og miljø. Regjeringen har tydeligvis ikke forstått utfordringen i det hele tatt. Kutt i skogvern, naturvern, klimasats og enøk viser retningen, og vil få store konsekvenser for kommende generasjoner, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, på X.

- Statsbudsjettet er det endelige beviset på at regjeringen ikke mener noe som helst med løftene og forpliktelsene rundt natur og klima. Det er som om de ikke en gang prøver, og det er både trist og skremmende, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, på X.

Spire er ikke imponert over ansvarsfraskrivelse med kvoter og reagerer på at regjeringen foreslår en enorm økning i kjøp av kvoter. I årets budsjett er summen på 120 millioner kroner, mens de til neste år foreslår å bruke 300 millioner kroner.

– Dette er en massiv ansvarsfraskrivelse, og direkte pinlig. Regjeringa lemper hele ansvaret for klimakrisa over på det globale sør, og snubler helt på hjemmebane. Norge kan ikke stille opp på høstens toppmøter med hodet hevet med dette, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

Framtiden i våre hender mener at regjeringen styrer oss mot klimakrise.

- Det er ingen ny politikk i dette statsbudsjettet som vil kutte klimagassutslipp. Grepene regjeringen kommer med er akkurat de samme som i fjor. Alle som bryr seg om klima og solidaritet har grunn til å være dypt skuffet i dag, sier leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise. Det regjeringen gjør her er å droppe å omstille Norge til fordel for å kjøpe kvoter. Det er en ekstremt usikker strategi som vil gjøre omstillingen mer smertefull på sikt.

Regjeringens utslippsfremskrivninger viser at vi kun vil kutte 26 % av utslippene innen 2030. Det er halvparten av de 55 % regjeringen har lovet i sitt eget omstillingsmål. Jordbruket er forventet å ikke kutte noen utslipp innen 2030.

– Regjeringen pøser på med biodrivstoff i transportsektoren på bekostning av trafikkreduserende tiltak. De legger ikke opp til kutt i landbruket, CO2-avgiften økes ikke nok til at det gir nye utslippskutt. I sum er dette et budsjett som varmer opp planeten, sier Bakken Riise.

Totalt sett går det mindre penger til natur og klima i dette budsjettet enn i forrige. Likevel har regjeringen gjort plass til en merkelig satsing, nemlig 100 millioner kroner mer til å legge til rette for gruvedrift på havbunnen, påpeker Bakken Riise:

– Å starte med gruvedrift i vårt svært verdifulle og artsrike havdyp utgjør en altfor stor sjanse for uopprettelige og alvorlige naturskader og kan ikke skje.

Norge er voldsomt langt unna å nå forpliktelsene sine i det som kalles skog- og arealbrukssektoren, altså der vi har lovet å ha nok natur og skog til å bidra med karbonlagring som demrer opp for utslippene fra andre sektorer, mener Framtiden i våre hender. At regjeringen ikke gjør noe for å redusere hyttebygging og andre former for avskoging og nedbygging av natur, viser at de ikke har tatt dette inn over seg.

- Det er også oppsiktsvekkende i hvor liten grad regjeringen følger faglige råd for klimaomstilling av transportsektoren, mener Anja Bakken Riise. Miljødirektoratet har tydelig anbefalt å redusere avhengighetene av både biodrivstoff og presset på utbygging av ny fornybar energi gjennom å aktivt satse på trafikkbegrensning og trafikkoverføring fra personbiltrafikk og luftfart til kollektivtrafikk.

– Vi skal omstille oss til et nullutslippssamfunn. Da må klimapolitikken faktisk føre til omstilling og til nye vaner, ikke til dårlige måter å fortsette i samme spor. Biodrivstoff kutter utslipp på kort sikt, men er en dyr og usolidarisk måte å drive klimapolitikk på, forklarer Riise.

Det finnes tre lyspunkter i statsbudsjettet for 2025, mener Framtiden i våre hender: økt satsning på jernbane, matkasteloven kommer og nytt forbruksbasert klimaregnskap.

Vi går baklengs inn i fremtiden, mener Besteforeldrenes klimaaksjon.

- Vi står overfor en klima- og naturkrise. Det kriges på mange kontinent og ulikhetene øker. Et norsk statsbudsjett kan ikke løse noe av dette. Men vi må kunne forvente at det peker fremover. Slik budsjettet for 2025 ser ut, overlater dagens voksne til morgendagens voksne å rydde opp etter seg, sier Andrew P. Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon. Og hva kan vi si om midler på dette statsbudsjettet satt av til kartlegging av havbunnen i områder hvor det planlegges utvinning av havbunnsmineraler? Omverdenene må lure på hva det er vi driver med her oppe.

- Vi vet at vi innen 2030 skal kutte klimagassutslipp med 55 %. Fra 1990 til i dag har vi kuttet 9,1 %. Nå satser regjeringen friskt på klimakvoter via EU. Og på teknologiske løsninger. Her er det ingen ting på en planlagt utfasing av oljeproduksjonen vår, sier Kroglund. Tidligere har vi bestemt at vi skal verne 30 % av havet; frem til nå er 3,1 % vernet. 10 % av skogen skal vernes, men per i dag er 4, 7 % vernet. Hvorfor satses det ikke friske midler til dette?

På ett felt blar regjeringen laudabelt nok opp med store midler, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. Det gjelder på den internasjonale regnskogsbevaringen. Her vil vi yte i underkant av 4 milliarder kroner per år – frem til 2035. Dette viser vei, og Norge tar lederskap.

- Dette budsjettet burde ha signalisert mer av dette når det gjelder internasjonal klimafinansiering. FNs klimapanel og Parisavtalen fra 2015, er klar på at verdens land har ulikt ansvar for å ta tak i klimautfordringene. De som har tjent på situasjonen, plikter å kompensere for ødeleggelsen dette har bidratt til, sier Kroglund. For litt siden kom det et forslag fra tankesmia Civita om et årlig uttak fra oljefondet på 0,25 % (ca. 50 mrd. kr.) som skal brukes på klimafinansiering i utviklingsland. Dette kan være en løsning som det norske Storting bør slutte opp om.

- Et norsk statsbudsjett som går mer i denne retningen ville peke fremover mot en verden tuftet på internasjonal solidaritet. Og hva er vi, uten solidaritet?, avslutter Kroglund.

- Utviklingsfondet er dypt skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, som viser en fortsatt manglende vilje til å prioritere internasjonal solidaritet og langsiktig bistand til dem som rammes hardest av klimaendringene,forteller de i en pressemelding.

Flyktninger

ForUMs medlemmer reagerer sterkt på kutt i antallet kvoteflyktninger.

- I en verden med rekordmange flyktninger er det skammelig at regjeringen reduserer ytterligere antallet kvoteflyktninger fra 1000 til 200. Vi er en tydelig støttespiller til FN og FNs arbeid internasjonalt, men vil ikke her følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger. Det kler oss ikke, mener Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambadet.

«Budsjettvinnerne» i bistandsbudsjettet for 2025 er Ukraina og Norge, som mottar 21,8 % av den samlede bistanden, mener Caritas. I Norge er kostnadene relatert til flyktningekostnader i norske kommuner, i stor grad forårsaket av krigen i Ukraina. Caritas anerkjenner at norske kommuner gjør en uvurderlig innsats i å ivareta og bosette mennesker som søker tilflukt fra krig og forfølgelse.

- Caritas arbeider både med internasjonal bistand og for flyktninger i Norge. Vi er glade for mer finansiering til flyktninger i Norge, men det er dypt problematisk at dette belastes bistandsbudsjettet, som har fattigdomsbekjempelse internasjonalt som hovedformål, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas. I praksis er det de mest sårbare i verden som betaler for vår solidaritet med folket i Ukraina. Det er ingen tvil om at det er helt korrekt å støtte Ukraina, en støtte som bør økes ytterligere, men det er svært problematisk at det gjøres på bekostning av mennesker med enda større humanitære behov.

– I en tid med mange nye blodige kriger og med rekordmange mennesker på flukt, setter regjeringen med dette budsjettet privilegerte nordmenn først. Dette er et svært usolidarisk signal fra et av verdens aller rikeste land, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, om forslag til statsbudsjettet for 2025. Antallet flyktninger og fordrevne med behov for beskyttelse i trygge land som Norge har aldri vært større, samtidig som vår nasjonalinntekt er rekordhøy. Likevel sender regjeringen et signal til resten av verden om at vi ikke lengre vil gi beskyttelse i verdens rikeste og tryggeste land.

Utdanning

I regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes ytterligere 150 millioner kroner til utdanningsbistand. ForUMs medlemmer er sterkt kritiske.

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) kaller statsbudsjettet et svik.

– Denne regjeringen har halvert støtten til utdanning globalt siden den tiltrådte. I urolige tider er utdanning avgjørende for stabilitet og utvikling. Nå bør varsellampene begynne å lyse med full styrke - i en tid hvor demokratier og menneskerettigheter verden over er under press, bør ikke Norges løsning være å kutte i støtten til de som skaper løsningene på problemene vi står overfor. Dette er et svik, sier Selma Bratberg, leder i SAIH. Sett i sammenheng med de grove kuttene denne regjeringen har gjort i utdanningsbistanden vitner dette om en trend der tiltak som tar tak i rotårsakene til krise, krig, og konflikt nedprioriteres til fordel for kortsiktig symptomlindring.

- Veien ut av fattigdom starter første skoledag. Utdanning til barn og unge er nøkkelen i utviklingspolitikken. 250 millioner barn står utenfor skole. Derfor er vi skuffet over at regjeringen nok en gang svekker sine ambisjoner om å gi verdens fattige skolegang. I år er utdanningsbudsjettet ned 6 %, sier Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen.

Helse og likestilling

- Kutt i langsiktig utvikling kler Norge dårlig, som har fått ekstraordinære inntekter som følge av urolighetene i verden. Spesielt burde det være en sterkere satsing på likestilling i en tid der sterke motkrefter, politisk og finansielt, bekjemper sentrale rettigheter for jenter og kvinner, mener Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i Care Norge.

FORUT mener at kutt i helsebistanden er skuffende. Helseposten i bistandsbudsjettet er foreslått redusert med 102,9 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Tilskuddet til Verdens helseorganisasjon (WHO), det viktigste organet for å sikre god global helse, står dessuten nok en gang på stedet hvil.

– Dette er et svært usolidarisk budsjett og vil bidra til å øke forskjellene i verden. Nå er ikke tidspunktet for å kutte i innsatsen for å nå god helse for alle, et av de viktigste av FNs bærekraftsmål. En alvorlig konsekvens er at vi ikke kommer til å nå bærekraftsmålene i det hele tatt, sier Ståle Stavrum, utenlandssjef i FORUT.

FORUT er også kritisk til nedprioritering av ikke-smittsomme sykdommer i statsbudsjettet. Regjeringen har smittsomme sykdommer som sin prioritet, og store deler av pengene i helsebistanden er bundet opp i langsiktige vaksineavtaler. Likevel står ikke-smittsomme sykdommer samlet for over 70 % av dødsfallene i verden.

– Det finnes ikke vaksiner mot ikke-smittsomme sykdommer, men det finnes mange effektive virkemidler. Vi må jobbe med forebygging, og det tar ikke dette budsjettet høyde for. Om sykdomsbyrden skal ned må ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse i bistanden prioriteres, sier Stavrum. FNs høynivåmøte i 2025 skal handle om ikke-smittsomme sykdommer, og det er pinlig å legge fram et budsjettforslag for 2025 som ikke prioriterer ikke-smittsomme sykdommer. FORUT forventer at Norge spiller en aktiv rolle i dette møtet slik at innsatsen kan forsterkes.

- Et lite lyspunkt er at midlene som settes av til likestilling og humanitært arbeid går opp, men også det er for lite, særlig når det også legges opp til kutt i regionbevilgningen til Afrika. De humanitære behovene er enorme og responsen på mange av de store krisene er kritisk underfinansiert, mener Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

Fred

Caritas er skuffet over et usolidarisk bistandsbudsjett i krevende tider og mener at regjeringen tar med den ene hånden uten å gi med den andre. Krigene i Ukraina og Midtøsten skaper enorme lidelser og en katastrofal økning i humanitære behov. De føyer seg inn i et globalt utvikling med flere konflikter som har tvunget 170 millioner mennesker på flukt, inkludert Sudan der nå 25 millioner mennesker er avhengig av nødhjelp for å overleve som følge borgerkrigen som brøt ut i april 2023.

- Det er totalt uforstående at Norge igjen velger å bryte løftet om 1 %-målet i en tid preget av så mange kriser, samtidig som vi drar økonomisk fordel av disse krisene ved økte energipriser og økt produksjon av militært utstyr. Norge er kjent som et fyrtårn innenfor internasjonal solidaritet. Men dette budsjettforslaget sender svært negative signaler til de aller mest sårbare som er hardest rammet av sult, klimaendringer og økonomiske kriser, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas.

Gapet mellom humanitære behov og humanitær finansiering øker, mener Caritas.

- Humanitær respons redder liv og finansieringen må reflektere behovene, men bare politikk kan løse de humanitære krisene. Vi trenger en massiv investering i forebygging av konflikter, i konfliktreduserende tiltak og i konfliktløsing. Dette er dessverre overhodet ikke reflektert i budsjettet, sier Joys. Vi er samtidig glade for at regjeringen vektlegger sammenhengene mellom nødhjelp, langsiktig bistand og fredsarbeid. Da er det pussig at Norge kutter i posten for fred og forsoning med et betydelig beløp i en allerede beskjeden bevilgning.

- I den dramatiske verden vi lever i idag er det svært skuffende å se at regjeringen nok en gang ikke prioriterer 1 % av BNI til bistand i statsbudsjettet. Økningen i det humanitære budsjettet og støtten til Palestina er en nødvendighet. Samtidig er det uklokt at regjeringen kutter i poster på fred og forsoning, menneskerettigheter og sivilsamfunn når krig og urett øker og respekten for folks grunnleggende menneskerettigheter utfordres daglig, sier Norsk Folkehjelp i en melding på X.

Matsikkerhet

Caritas er glade for at potten til matsikkerhet økes med omkring 200 millioner kroner.

- Kampen mot sult og for bærekraftige matsystem er avgjørende for at vi skal nå bærekraftsmål 2. Dette skulle bare mangle, gitt at behovene er så store og norske inntekter så høye, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas.

Send reaksjoner på statsbudsjettet for 2025 til nina@forumfor.no.