Rapporten «Joint Nordic Effort for Biodiversity - recommendations from Nordic civil society» er en del av et samarbeidsprosjekt med et titalls sivilsamfunnsorganisasjoner fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene, og retter seg mot de nordiske regjeringene.

– Til dette prosjektet har vi samlet kunnskap og kompetanse på tvers av landegrensene, for å drive ambisjoner i de internasjonale naturforhandlingene og sikre at de nordiske regjeringene følger opp sine forpliktelser, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

– Vi håper rapporten blir et viktig verktøy inn mot naturtoppmøtet i oktober, og at den kan bidra til å styrke vår felles innsats for å bevare naturen for framtidige generasjoner, fortsetter hun.

Flere norske organisasjoner har deltatt i prosjektet, og det norske sivilsamfunnets bidrag til rapporten tar utgangspunkt i veilederen «For naturen» fra 2023.

– De nordiske landene har alle forutsetninger for å kunne omstille sin naturforvaltning i tråd med de internasjonale forpliktelsene, og slik bidra til å stanse naturtapet. Vi oppfordrer derfor de nordiske regjeringene, i sitt arbeid med implementeringen av naturavtalen, til å innføre ambisiøse tiltak som sørger for både bevaring, restaurering og bærekraftig bruk av våre felles ressurser. Det er fullt mulig å leve innenfor naturens tålegrenser og samtidige ha gode liv, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– De nordiske landene har et historisk ansvar for naturkrisa. Derfor må vi være pådrivere for en rettferdig og solidarisk implementering av naturavtalen. Vi krever ambisiøs handling som ivaretar naturens egenverdi og sikrer reell påvirkning for urfolk, unge og andre marginaliserte grupper, sier Elise Åsnes, leder i Spire.

– Vi står i en situasjon der mennesker over hele verden er redde for hjemmene sine, redde for en fremtid i en verden der livsnødvendige økosystemer er i kollaps. Da trenger vi politisk handlekraft. Delegasjonen må ta med seg rapporten som en påminnelse om at det står et sterkt og samlet sivilsamfunn bak dem som roper etter høye ambisjoner og lederskap, sier Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.

– Det er en kontrast mellom bildet av Norden som en region med rikt naturmangfold, og det ambisjonsnivået man til nå har hatt for å ta vare på naturen og ville dyr. De nordiske landene må fremover være gode eksempler på hvordan naturkrisen bør møtes. Det må skje gjennom politiske tiltak for vern, såvel som tilrettelegging for et forbruk som tar hensyn til klima, natur og dyreliv, sier Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter.