For snart to år siden fikk verden på plass en global naturavtale som skal stanse naturtapet og gi oss mer natur innen 2030.

I oppløpet til det neste store naturtoppmøtet COP16 har vi samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele Norden i prosjektet Joint Nordic Effort for Biodiversity. I slutten av august var organisasjonene samlet i Oslo for en todagers naturkonferanse.

Hvordan påvirke internasjonale prosesser?

I panelsamtale om hvordan påvirke internasjonale prosesser deltok Gaute Hanssen, Norges forhandlingsleder til COP16, Ingrid Rostad, seniorrådgiver på natur i ForUM, Åsa Ranung fra WWF Sverige og Christian Prip, tidligere forhandlingsleder for Danmark og EU og nåværende forsker ved Fridtjof Nansens institutt. Samtalen ble ledet av Ane Serreli, rådgiver i ForUM.

- Når du begynner å tenke på når du skal påvirke, er det mest sannsynlig for sent. Start enda tidligere enn det du tror er nødvendig, sa Rostad.

Samtidig er det viktig å ha oversikt over forhandlingsprosessen slik at man legger fram sine innspill når de er relevante for forhandlerne, fortsatte hun.

For EU-medlemmer er det ekstra viktig å være ute i god tid, da alle posisjoner skal forhandles mellom de 27 EU-landene og kan være vanskelige å endre på under selve toppmøtene, forklarte Prip.

- Når vi er enige i EU er vi en sterk aktør, sa han.

Hanssen rådet sivilsamfunnet til å være konkret og konstruktiv, eksempelvis ved å foreslå konkrete endringer i teksten. Sivilsamfunnet kan takket være internasjonale nettverk også sitte på verdifull informasjon for forhandlere, som for eksempel andre lands posisjoner.

Rostad understreket hvor viktig det er at sivilsamfunnet deler informasjon seg imellom for å kunne kartlegge hvilke beslutningstakere som følger hvilken prosess. På denne måten kan man også nærme seg riktig person, med riktig informasjon.

- Oppsøk ikke meg, oppsøk politikerne. Rammeverket er avhengig av politisk vilje, og i et demokratisk samfunn er ikke-statlige organisasjoner avgjørende for å skape politisk press, sa Hanssen.

Implementering av naturavtalen

Under naturtoppmøtet COP16 skal landene diskutere implementeringen av naturavtalen.

- Vi som parlamentarikere har fokusert mye på klima, og ikke like mye på naturen. Vi har mislykkes med å se sammenhengen, men vi kan ikke ha det ene uten det andre, sa Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre, under en panelsamtale på konferansens andre dag.

I panelet var også Emma Nohrén, medlem i svenske Riksdagen, Aili Keskitalo, tidligere sametingspresident, Oliwer Schultz koordinator i Nordic Youth Biodiversity Network, og Vigdis Vandvik, professor i samfunnsøkologi ved Universitetet i Bergen.

- Alle internasjonale rammeverk må respektere menneskerettighetene, og sikre at det innhentes fritt informert samtykke fra de som vil bli påvirket, sa Keskitalo, som i dag jobber som politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

- Naturen er en sentral del av vår identitet. Vår rett til naturressurser blir ofte oversett, men bør være en del av arbeidet med å bevare naturen, fortsatte hun.

FNs naturpanel (IPBES) er derimot gode på å inkludere et mangfold av forskerstemmer og urfolks kunnskap. Det fortalte Vandvik, som er medlem av naturpanelet.

– Det finnes spesielle mekanismer for å inkludere urfolks og lokalsamfunns kunnskap i arbeidet. I våre rapporter finnes det ingen separate bokser med “urfolks kunnskap” men den kunnskapen gjennomsyrer rapportene, forklarte hun.

Oliwer Schultz minnet om at også unges stemme må tas på alvor i implementeringen av naturavtalen, og at det finnes stort engasjement for naturmangfold blant de generasjonene som vil bli mest berørt.

Felles anbefalinger til de nordiske regjeringene

I tillegg til kurs i politisk påvirkning og panelsamtaler, diskuterte deltakerne ulike temaer i mindre grupper. Blant temaene var naturfinansiering, kommunikasjon om naturmangfold, og meningsfull deltakelse.

Prosjektet Joint Nordic Effort for Biodiversity er et samarbeidsprosjekt med over 40 organisasjoner fra hele Norden. Prosjektet ledes av ForUM sammen med nettverksorganisasjonene Concord i Sverige og 92-gruppen i Danmark.

Gjennom prosjektet har vi samlet og utviklet felles politiske anbefalinger til de nordiske regjeringene. Disse vil bli overlevert før naturtoppmøtet finner sted i oktober.

Norsk sivilsamfunns bidrag inn i prosjektet tar utgangspunkt i veilederen «For naturen», som ble lansert i 2023. Veilederen er den mest omfattende samlingen av anbefalinger levert fra en bredde av miljøorganisasjoner noen gang, med enighet om over 300 konkrete forslag til både politiske, juridiske og maktstrukturelle endringer som må til for at Norge skal nå målene i naturavtalen, og stanse og reversere tapet av natur.