I en sak tirsdag 22.oktober viser E24 til nye opplysninger om Oljefondssjef Nicolai Tangen sin dialog med Elon Musk. Nok en gang får vi et innblikk i den nesegruse beundringen mannen som styrer vår felles pengebinge synes å ha for en av verdens mektigste og farligste menn. Langt mer alvorlig er det at saken avslører Tangens lemfeldige forhold til fondets eierskapsutøvelse, og en skuffende selv-sensur fra det som kaller seg verdens mest åpne fond.
Uprofesjonelt
De som har fulgt med på Tangens podcast vil neppe finne det særlig overraskende at han øser komplimenter og smiger over profilerte næringslivsledere. Det som derimot er oppsiktsvekkende i E24s sak er at oljefondssjefen tydeligvis bedriver eierskapsutøvelse over private meldinger.
Eierskapsutøvelsen er enkelt forklart hvordan fondet jobber for å påvirke selskapene vi eier. Oljefondet er i de fleste tilfeller en av de største aksjonærene i et selskap. Selskapene må kunne forvente at dialogen med deres eiere foregår på en profesjonell og forutsigbar måte. Det undergraver fondets ellers profesjonelle og gode ansvarlighetsarbeid når fondets leder utøver eierskapsarbeid direkte med selskapets ledere, fremfor å la fondets eksperter ta disse tingene opp med selskapsstyrer.
Det hadde vært interessant å vite om Norges Bank Investment Management (NBIM), de som forvalter fondet, regner Tangens dialog som en del av eierskapsutøvelsen. Krysser de av dialog med Tesla etter dette?
Hva skjedde med åpenheten?
Vi som følger NBIM sin forvaltningspraksis fra sivilsamfunnet mener at Tangens manglende rolleforståelse er problematisk. Like problematisk er det at fondet velger å sladde mye av innholdet i samtalene. Tangen selv så ingen problemer i denne dialogen da han ble konfrontert med dette i Politisk Kvarter fredag 25.10. Han mente at det ikke var noe motsetning mellom hensynene som NBIM ivaretar formelt og at han har uformelle utvekslinger med Musk. Hvorfor får vi da ikke fullt innsyn i dialogen?
Forum for utvikling og miljø (ForUM) mener det er lite tillitsvekkende når fondet velger å sensurere deler av dialogen Tangen har hatt med Musk om eierskapsutøvelse. Det er særlig graverende fordi Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland, liker å omtale seg som verdens mest åpne fond.
Ikke et hvilket som helst fond
Som Mimir Kristjánsson helt riktig påpekte i den samme sendingen er ikke Oljefondet et hvilket som helst privat hedgefund. Det eies av oss, det norske folk, og vi har rett på innsyn i hvordan formuen vår forvaltes. Nicolai Tangen er heller ikke hvilken som helst næringslivsleder. Han er først og fremst byråkrat, og det blir dermed underlig når E24s kommentator synes å mene at det er positivt at han har mindre respekt for byråkratiet enn sine forgjengere. Det var kanskje en grunn til at de ikke fulgte Tangens metode?
Nå som katta er ute av sekken er vi spent på hvordan NBIM vil forholde seg til det vi opplever som et gap mellom deres prinsipper for ansvarlig og forutsigbar forvaltning, og måten fondets sjef følger opp fondets investeringer i dette tilfellet. En Oljefondssjef som driver eierskapsutøvelse på egenhånd, kan utgjøre en risiko for omdømmetap for både fondet og Norge. Oljefondet må selv sørge for å rette opp inntrykket denne saken har skapt, og gi oss fullt innsyn i dialogen mellom Tangen og Musk.
Arbeidsgruppen for Norge som investor arbeider for at Statens pensjonsfond utland (SPU) og andre norske investorer praktiserer åpenhet og prioriterer hensynet til menneskerettigheter og miljø i sin virksomhet.
For mer informasjon, kontakt:
