Skrevet av Helene Bank, Attac Norge
Til tross for store problemer og utfordringer for sivilsamfunnets deltakelse og ytringsfrihet, er vi forholdsvis positive til utfallet av det 13. ministermøtet (MC13) i WTO. Ikke på grunn av hva som ble vedtatt, men på grunn av hva som ikke ble vedtatt. Samtidig er det en stor skam at de store forskjellene i interesser mellom de dominerende landene gikk utover muligheten til å løse utviklings- og miljøspørsmål som verden trenger løsninger på, gitt dagens store kriser.
Det trengs å rette opp i ubalansene i WTO-regelverket, som øker skjevfordeling og hindrer nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene, slik som flertallet av utviklingslandene etterspør. I stedet forsøker økonomisk sterke og toneangivende land å overlesse agendaen med nye forslag til flernasjonale avtaler som det ikke er enighet om. At grupper av utviklingsland klarte å stå sammen og stå imot førte til en sterkt nedtrimmet ministererklæring. Den smarteste veien videre for WTO nå er å rydde opp i feilene i prosessen, heller enn å overlesse WTO med nye avtaler.
Miljø og utvikling langt bak i køen
I WTO er de toneangivende medlemmer lite reelt opptatt av FNs bærekraftsmål, utrydding av sult, beskytte verdenshavene mot overfiske og overkapasitet i fiskeflåtene, sikre utjevning, arbeid og sosial bærekraft og reell teknologioverføring samt handelssystemenes effekt på klima og overforbruk. WTO har et forord som legger vekt på konkurranse, global arbeidsdeling og globale verdikjeder. Det er verktøyet. Legitim politikk for å løse kriser som sult, tilgang til vaksiner og medisiner, klimateknologi, klima og fattigdom, kreves løst med minst mulig handelshindrende politikk. I stedet antas det at økt handel og liberalisering vil føre til bærekraftig vekst til gode for alle medlemslandene. Det er de kommersielle brillene som bæres av de toneangivende land og WTO-sekretariatet på ministermøtene til WTO.
Nettverket Our World is Not for Sale (OWINFS) har koordinert innspill til handelspolitikk i mer enn 20 år og flere av ForUMs medlemsorganisasjoner er en del av dette. Her er en rekke sitater fra organisasjoner som deltok på MC13. Her er det også forklaring og analyser av tema som er oppe for debatt i WTO. Handelskampanjen deltok også i dette nettverket og skrev denne saken etter MC13. Vurderingene er litt ulike fra regjeringens, der Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte 3.3.2024: Tøffe tider i globalt handelssamarbeid, men håpet lever.
Sult og mat – bærekraftsmål 2
WTOs landbruksavtale hindrer foreløpig retten til en politikk som er tilpasset befolkning, klima og natur. Land som har en stor andel av verdens sultende befolkning, ber om rett til å etablere matvarelagre, basert på kjøp fra lokale bønder. De ønsker en beskyttelsesmekanisme mot billig import (spesielt fra subsidierende land) som undergraver deres lokale matproduksjon. Forslag på løsninger har ligget på bordet lenge. Industrialiserte land og de store mateksportørene hindrer en løsning, også på dette ministermøtet.
Helene Bank. Foto: Frankie Røed
Fiskerisubsidier som fører til overfiske og ulovlig fiske – bærekraftsmål 14.6
Avtalen om, i tråd med FNs bærekraftsmål, å fjerne subsidier på fiske som fører til overkapasitet og overfiske, samtidig som kystsamfunn og kystfiske i utviklingsland bevares, ble ikke ferdig behandlet, men har blitt sendt tilbake til Genève for videre arbeid. Jeg ser dette som positivt, fordi det som lå på bordet ikke er egnet til å oppfylle formålet. Interessekonflikten ligger i at de som subsidierer store havgående båter ikke vil ta ansvar, men dytter problemet over på kystfiske og innlandsfiske. Avtalen slik den ville sett ut nå ville med stor sannsynlighet ikke bidratt til å minske overfiske, og ville heller lagt store begrensninger på småfiskere, spesielt i det globale sør. Spesielt stillehavsstatene sto imot.
Hele formålet i bærekraftsmål 14.6, også for utviklingsland, samt ikke å undergrave Havrettens rettigheter og plikter, er også krav som fremmes av kystfiskeorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner engasjert i handelspolitikken.
God helse – bærekraftsmål 3
Unntak fra patentrettigheter kan bidra til rask tilgang til vaksiner, utstyr og medisin når vi rammes av pandemier og epidemier. Covid-pandemien viste med all tydelighet at WTOs patentregler førte til omfattende skjevfordeling av både vaksiner, utstyr og medisiner globalt. Det svært begrensete patentunntaket (IPR) som WTO vedtok i 2022 hjalp ikke på noen måte. Men i stedet for å utvikle unntaket til fremtidige pandemier, ble unntaket avviklet på dette ministermøtet. Dermed gjør WTO seg skyld i å hindre både felles løsninger på viktige utviklings- og miljøproblemer, og hindrer også at land har handlingsrom til selv å gjennomføre tiltak som er mest effektive.
Digital infrastruktur og økonomi – bærekraftsmål 9
Det har siden 1998 vært midlertidige forbud mot å legge toll på digital handel. For de fleste industriland har det liten betydning. For mange utviklingsland betyr det reduserte statsinntekter, og for dem er det også vanskelig å vite hva forbudet innebærer. Også på dette ministermøtet ble det midlertidige forbudet forlenget frem til mars 2026. Samtidig avvises fra de samme land at det skal forhandles en avtale som binder en varig avregulering på hele sektoren digital økonomi. Press for å innføre en slik flerstatlig avtale i WTO ble også avvist i år. Likevel ble det nevnt i ministererklæringen at diskusjoner om sektoren skal innebære en mulighet for en digital industripolitikk.
Trakassering av sivilsamfunnsorganisasjoner hemmer demokratiet
Abu Dhabi (UAE) er ikke en plass der vi forventer mye handlingsfrihet, men det er likevel en skam at WTO aksepter å arrangere viktige møter på en plass der det er risikabelt å ytre seg som sivilsamfunnsorganisasjon. Det førte til en helt uakseptabel situasjon under årets ministermøte. Overvåking, trakassering fra vertslandets sikkerhetspersonell og vilkårlige arrestasjoner var noen av problemene sivilsamfunnsrepresentantene fra hele verden møtte på. At WTOs sekretariat sikrer minimum ytringsfrihet for de mange representanter fra sivilsamfunnet burde være en selvfølge på et internasjonalt toppmøte. Saken er fulgt opp med sekretariatet, og delegasjonene. Det ble klaget under møtet fra flere regjeringer, også den norske. Men på det etterfølgende Hovedrådsmøte i WTO i Genève i mars, var det etter hva vi har hørt bare ett land som fulgte opp saken.
Til tross for et møte der sivilsamfunnet ble sterkt hemmet, er vi glade for at flere av avtalene gikk tilbake til forhandlingsbordet i Genève. Likevel er det skuffende at man ikke klarer å finne felles løsninger fordi de dominerende landene ikke kommer til enighet, og ikke slipper til de fattige landenes positive forslag. Vurderingene er slik sett litt ulike fra regjeringens.
Kontakt:
