Ukraina har historisk sett hatt et sterkt og kritisk sivilsamfunn som har spilt en avgjørende rolle i perioder med politisk omveltning. Dette var avgjørende for både Oransjerevolusjonen i 2004-2005 og Euromajdan i 2013-2014, og er en sentral grunn til at Ukraina har klart å utvikle seg i en mer demokratisk retning enn nabolandet Belarus.
Under seminaret fortalte Dr. Olena Halusha, Dr. Hanna Hopko, og Tata Marharian om sivilsamfunnets arbeid og rolle i hjemlandet - før og etter Russlands invasjon i 2022.
Sivilsamfunn som pådrivere for reform
Parallelt med Russlands aggresjon, som startet i 2014, ikke 2022, var Ukraina i gang med svært ambisiøse reformer, forklarte Olena under seminaret. Ukrainsk sivilsamfunn spilte en viktig rolle i dette arbeidet.
- Det som brakte oss til gatene i 2013-2014, kravet om at president Janukovitsj skulle inngå en avtale for å knytte Ukraina og EU tettere sammen, ble til noe mye større, sa Olena med henvisning til reformarbeidet.
- Jeg liker å si at ukrainsk sivilsamfunn ikke er tenketanker, vi er tenke- og gjøretanker. Vi er både aktive pådrivere for reform og endring, utarbeider politiske dokumenter, men deltar også i implementeringen, fortsatte hun.
Hanna støttet opp under dette. Hun forklarte at sivilsamfunnets rolle siden Sovjetunionens kollaps har vært å bidra til endring av institusjonene og presse på for reform, og trakk fram antikorrupsjonsarbeidet som en del av dette. Ukrainsk sivilsamfunn var pådrivere for opprettelsen av et system hvor offentlige tjenestemenn må oppgi inntekt og eiendeler, og etableringen av en hel infrastruktur i kampen mot korrupsjon.
Viktig institusjonsbygging
Arbeidet med å reformere og bygge sterke institusjoner gjorde at Ukraina var bedre rustet da invasjonen kom, forklarte Hanna.
- Nå under fullskala krig har vi mekanismer på plass som arbeider for å blant annet bekjempe korrupsjon, sa hun.
Olena løftet hvordan støtte fra det internasjonale sivilsamfunnet har vært viktig.
- Internasjonale partnere har hjulpet med å drive reformagendaen videre, blant annet i søknadsprosessen for EU-medlemskap, sa hun.
- Vi har jobbet mye med reform, så politisk støtte og politisk hjelp er veldig viktig. Vi ønsker at internasjonale partnere skal hjelpe til med å beskytte alt vi har oppnådd, også det ukrainske sivilsamfunnet, sa Olena videre.
Ukraina i krig- og i tida etterpå
Situasjonen i Ukraina i fullskala krig er krevende, også for sivilsamfunnsorganisasjoner. I dag kjemper ukrainsk sivilsamfunn både for å mobilisere støtte internasjonalt, og for å bidra lokalt i eget land. På spørsmål fra salen om FNs rolle og bidrag til sivilsamfunnets arbeid trakk de fram utfordringene knyttet til manglende konsensus i FN som følge av Russlands spesielle posisjon og at det derfor er ekstra viktig at land som Norge bidrar.
Hanna, Olena og Tata løftet det store behovet for hjelp Ukraina står overfor, men også viktigheten av at støtten ukrainerne trenger må være fundert i solidaritet.
- Etter krigen vil samfunnet være utslitt. Mange mennesker vil være i en vanskelig økonomisk situasjon, og fattigdom et stort problem, sa Tata. Det er viktig at den hjelpen som gis da bidrar til å bygge opp igjen landet, med verdighet og selvstendighet, fortsatte hun og trakk særlig fram tiltak for jobbskaping og utdanning for unge som viktige nøkler.
Kontakt:
