Fortsatt ubalanserte maktforhold i verdensøkonomien

Bilde: Rinson Chory/Unsplash.

Fortsatt ubalanserte maktforhold i verdensøkonomien

I dag starter det 13. ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Helene Bank, på vegne av Attac Norge, representerer Forum for utvikling og miljø i den norske delegasjonen.

Skrevet av Helene Bank.

Ministermøtet er WTOs høyeste organ og samler ministre fra alle de 164 medlemslandene til å forhandle om nye regler i WTO. Denne uka avholdes det 13. ministermøtet i Abu Dhabi. Den offisielle norske delegasjonen har i tillegg til sivilsamfunnsrepresentanter, representanter fra NHO, LO, Sjømat, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukerlag.

Det er en rekke sentrale temaer som blir diskutert på dette møtet, og vedtak i WTO kan påvirke alle andre politikkområder i en markeds- og konkurranseretning. De temaene som skal diskuteres er: overfiske og overkapasitet i havet, investeringsregler, digital økonomi og matsuverenitet og retten til matlagre, klima og handel med miljøvarer og -tjenester, retten til medisiner og vaksiner, og andre handelsregler.

I tillegg er WTO i en reformprosess som både kan føre til mindre multilateralisme, og skjevere fordeling av makt og ressurser, der det globale Sør kan bli skadelidende. Det allerede svake demokratiet i WTO, som krever konsensus for å forhandle og vedta nye avreguleringer av den globale økonomien, er truet.

Hva er Verdens handelsorganisasjon?

Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble etablert i 1995, og fra tidligere Generalavtale om toll og tariffer (GATT) ble WTO en avtale der alle land kunne delta, men også som på mange måter anser alle forhold i våre samfunn og vår natur som noe man kan lage markedsregler for.

WTO er en konsensusbasert organisasjon som lager folkerettslig bindende avtaler, og med et tvisteløsningsorgan som kan gi anledning til at land som vinner en sak, å utøve økonomiske sanksjoner mot land som bryter reglene.

Maktbalansen i WTO er skjev mellom rike og fattige land, og interessekampene mellom natur- og klima, fattige land og folk, og transnasjonale selskaper er tydelige. Manglende organisatoriske regler og prosesser har ført til vedtak som kritiseres for ikke å være demokratiske.

Organisasjonen Handelskampanjen, som flere av ForUMs medlemmer er aktiv i, skrev i 2021 det de kalte Handelspolitisk redegjørelse. Dette for å fortelle hvordan WTO mangler tilpasningsevne for å møte dagens kriser – fram for å øke problemene.

På WTO-møtet er det de samme temaene som er på dagsorden, i tillegg til kampen for at organisasjonen ikke skal undergrave selve rammene for demokratisk regelutvikling.

Mangler svar fra regjering og departement

I forkant av WTOs ministermøter gjennomførte Utenriksdepartementet et møte med alle interesserte aktører. Handelsakampanjen sendte inn spørsmål til UD av relevans for bærekraftsmålene.

Et av spørsmålene handler om matsikkerhet og matproduksjon. Konseptet matsuverenitet innebærer at alle land har rett og plikt til å produsere mat på egne ressurser og innafor jordas bæreevne, for å sikre nok mat til egen befolkning. Likevel ser vi at til og med Norge begrenses i sitt politiske handlingsrom for å holde matproduksjon og matprodusenters inntekter oppe.

Et annet spørsmål er om de lovte tiltakene for land i det globale Sør. Utviklingslovnadene som ble vedtatt i Doha 2001 har forblitt ubehandlete i mer enn to tiår. Det inkluderer operasjonalisering av SDT, subsidier som skader land i Sør og deres politisk handlingsrom.

I WTO opplever vi ofte at fine ord ikke følges av handling – enda mindre enn i FN-forhandlingene, for i WTO er det markedsbrillene som er på, både for administrasjon og ansvarlige politikere. Derfor var det også lite vi fikk konkrete svar på da vi stilte disse spørsmålene, men vil forfølge det utover i ministerkonferansen i Abu Dhabi.


Kontakt:

Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Leder politikk / Seniorrådgiver
Kontaktperson for: koordinering av politiske utspill, natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440

Relevante emner