I midten av mars samlet regjeringer, sivilsamfunn og andre aktører seg i New York for å vurdere statusen for kvinners rettigheter og likestilling globalt.
CSW68, den 68. sesjonen av FNs kvinnekommisjon, er både et viktig forum for offisielle forhandlinger mellom FNs medlemsland om kvinners rettigheter, og en slags enorm "Arendalsuke" for alle som er opptatt av å fremme – eller bremse – likestilling mellom kjønnene.
Jeg hadde gleden av å være en del av den offisielle norske delegasjonen, som representant for sivilsamfunnet og Forum for utvikling og miljø (ForUM). Til daglig er jeg generalsekretær i Strømmestiftelsen, en bistandsorganisasjon som særlig jobber med FNs første bærekraftsmål om å utrydde fattigdom i alle former, overalt. Dette gjør vi gjennom programmer som fremmer utdanning og inntektsmuligheter – med et spesielt fokus på jenter og kvinner.
Årets CSW-tema, "Accelerating the achievement of gender equality and the empowerment of all women and girls by addressing poverty and strengthening institutions and financing with a gender perspective," gjorde det særlig relevant for Strømmestiftelsen å bidra med våre erfaringer gjennom ForUM i delegasjonen.
Mørk bakgrunn
CSW68 hadde en mørk bakgrunn:
Verden er preget av Russlands invasjon av Ukraina og krigen i Gaza. Begge konfliktene virker svært polariserende når verdenssamfunnet samles til drøftinger.
Samtidig ser vi tilbakeslag i mange land og regioner når det gjelder kvinners rettigheter. Flere steder har lover og politikk som beskyttet kvinners rettigheter blitt svekket, opphevet og reversert. Tilbakeslagene har ført til begrensninger i kvinners frihet og selvbestemmelse, redusert tilgangen til helsetjenester og utdanning, samt økt risikoen for vold og diskriminering.
Det kan være mange årsaker til at fremgangen har stoppet opp. Pandemien og økonomisk uro har satt flere av FNs bærekraftsmål tilbake – og andelen fattige har økt for første gang på flere tiår. Politisk ustabilitet, konflikt og krig rammer kvinner hardt. Klimaendringene merkes allerede godt i mange kriserammede land.
Vi ser også tydelig at en del land med overlegg svekker kvinners rettigheter og begrunner det med lokale verdier, tradisjoner og kultur. Det ekstreme eksempelet er Talibans forbud mot jenter på skolen i Afghanistan, men også mer moderate land forsøker å fremstille sterke kvinnerettigheter og likestilling mellom kjønnene som en vestlig verdi som ikke passer inn i deres kontekst.
Erik Lunde. Foto: Strømmestiftelsen.
Vesten mot resten?
Verden er mer polarisert og splittet enn noensinne. De av oss som arbeider med bistand, merker godt at tilliten mellom Vesten og landene i det globale Sør er svekket.
Forhandlingene under CSW68 og debattene ble litt "Vesten mot resten".
Dette er selvfølgelig en forenkling: Det finnes sterke og viktige stemmer fra det globale Sør som har en svært progressiv tilnærming til kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene.
Likevel er det åpenbart at krefter i Øst-Europa, Asia, Afrika og Mellom-Amerika som ønsker å svekke kvinners rettigheter, aktivt spiller på "Vesten mot resten"-dimensjonen.
Som representant for en bistandsorganisasjon er denne dynamikken ganske krevende. I det daglige er vi opptatt av å løfte frem stemmer fra det globale Sør. I alt vi gjør fremmer vi likeverdige partnerskap – der det er viktig at ikke vi fra Norge sitter med alle svarene. Vi jobber med lokalt ledet utvikling, der lokale aktører i Sør tar eierskap og ledelse over sin egen utvikling. Alt dette ligger i vårt DNA.
Men for å være helt ærlig: Under CSW68 kunne jeg noen ganger ønske å mute stemmene fra Sør.
For det er frustrerende når talspersoner for regjeringer i Afrika eller Asia argumenterer på en måte som ikke bare bremser utviklingen for kvinners rettigheter, men setter hele utviklingen i revers.
Ikke minst når man har sett med egne øyne hvor viktig likestilling er i kampen mot fattigdom i det globale Sør. Jeg blir lei meg på vegne av alle de jentene og kvinnene vi møter i programmene våre i Bangladesh, Sør-Sudan og Uganda. De fortjener at regjeringene deres representerte deres interesser bedre.
Likestilling er ikke Vesten mot resten
Samtidig vet jeg godt at møte og dialog er den eneste måten å komme ut av "Vesten mot resten"-sporet og å ta det globale likestillingsarbeidet videre.
Vi må være der for å forstå hvorfor så mange land bruker spørsmål om likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for LHBTQ+-personer som en markør for å markere avstand mot Vesten.
Vi må være der for å støtte kreftene i det globale Sør som driver kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene, for eksempel en rekke grasrotbevegelser og sivilsamfunnsorganisasjoner i asiatiske, afrikanske og amerikanske land.
Likeverd er en universell verdi. Kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Vi kan ikke akseptere at likestilling reduseres til en "Vesten mot resten"-diskusjon.
Det handler om diskriminering eller rettferdighet!
Kontakt:
