Hvilket tema jobber du med?

Akkurat nå leder jeg valg 25-prosjektet som handler om å løfte utviklingspolitiske saker opp på agendaen i valgkampen og påvirke partiene. Vi vil synliggjøre urettferdige strukturer og ikke minst de politiske løsningene. I dag går store pengestrømmer ut av fattige land på grunn av skattetriksing og ulovlig kapitalflukt. Bistanden rike land gir til fattige land synker, og klimafinansieringen er alt for liten i forhold til det som trengs. Løsningene er en skattekonvensjon i FN, gjeldsslette og gjeldsregister, vern av 1-prosenten til bistand, og økning av klimafinansiering som ikke går på bekostning av bistand. Vi jobber for å få dette inn i partiprogrammene og høyere opp på dagsorden.

Hva er din hjertesak og hvorfor?

Jeg er opptatt av å endre strukturer som hindrer at mennesker kan leve gode liv. Akkurat nå jobber meg mest for å få på plass en skattekonvensjon i FN, slik at vi får stanset skattetriksingen som tapper land for store pengesummer. Når land får beholde sine rettmessige skatteinntekter, kan de bruke mer på skole, sykehus og klimatiltak.

I disse dager er det lett å miste motet når så mange barn lider og dør i Gaza, men da er det desto viktigere å stå på. Vi må fortsette å protestere mot bombingen, blokaden og bakkeinvasjonen av Rafah. Nødhjelp må slippe inn, og det er Israels ansvar at det skjer. Et konkret og viktig tiltak er å støtte palestinske og israelske menneskerettighetsorganisasjoner.

Hvem er forbildet ditt og hvorfor?

Da jeg gikk på videregående og ble medlem av Changemaker, var det Tale Hungnes som var leder. Hun var både veldig dyktig på å jobbe strategisk for strukturell endring, samtidig som hun så og verdsatte det vi vanlige medlemmene gjorde rundt omkring i Norge. Tale ga meg en følelse av at det jeg gjorde spilte en rolle, og den har jeg tatt med meg videre.

Hva er det beste minnet du har fra å være aktivist?

Da forbudet mot atomvåpen ble vedtatt i FN-bygningen i New York 7. juli 2017. Salen var full av diplomater og aktivister som hadde jobbet beinhardt for dette i mange år, applausen varte og varte og luften dirret. Det var særlig sterkt fordi forbudstraktaten anerkjente den uretten overlevende etter bruk og testing av atomvåpen hadde blitt utsatt for. Noen av disse menneskene som hadde kjent atomvåpnenes virkninger på kroppen var til stede i salen.

Tiden i ICAN lærte meg en gang for alle at en gjeng med aktivister og noen progressive stater kan få til store ting, til tross for at vi ble motarbeidet av verdens mektigste stater.

Hvordan holder du deg oppdatert?

Jeg skulle gjerne brukt mer tid på å lese aviser, men jeg har i hvert fall søkeord i Retreiver og får mailer derfra hver dag. Når det gjelder arbeidet for en skattekonvensjon, får jeg mye informasjon gjennom det internasjonale nettverket med organisasjoner som jobber med dette. Får jeg tid, hører jeg på podkaster om norsk og internasjonal politikk og Dagsnytt 18.

Hva gjør du for å koble av? /Har du noen tips til avkobling for travle aktivister?

Østmarka er mitt beste sted for å koble av. Et tips til andre, og ikke minst meg selv, er å ikke si ja til altfor mye.