Finansiering for utvikling, hvordan sikre penger til å gjennomføre bærekraftsmålene i 2030-agendaen, er tema for årets bærekraftsuke – ForUMs årlige kampanje for å spre bevissthet om bærekraftig utvikling. Les mer om kampanjen her
Gina Ekholt, generalsekretær i ForUM: — Når vi investerer i finansiering for bærekraftig utvikling, investerer vi i rettigheter, folkestyre og trygghet. Det er ikke sløseri – det er en klok måte å bidra til en mer stabil verden på.
Henriette Reierson Johnstone, leder i SAIH: — Tilgang til høyere utdanning er en menneskerett og helt avgjørende for å sikre demokratiske samfunn hvor rettigheter respekteres. Bistand til utdanning er viktig, og noe som må styrke. Samtidig utgjør dette internasjonale utviklingssamarbeidet ca. 3 % av finansieringen av utdanning i lav- og mellominntektsland. De resterende 97 % kommer fra nasjonale budsjetter.
— I tillegg til å øke bistandsstøtten, bør en hovedprioritet for å sikre finansiering av utdanning derfor være å bidra til robuste skattesystemer uten smutthull, som sikrer at mer penger blir igjen i landene der verdiene skapes. En måte å gjøre dette på er gjennom en skattekonvensjon i FN og et oppgjør med de mange milliardene som forsvinner ut av offentlige budsjetter hvert eneste år. Da vil hver enkel stat ha mer midler i sine nasjonale budsjetter som kan bevilges til velferdsgoder - slik som gratis, god utdanning for alle. Høyere utdanning må finansieres av rettferdige skattesystemer, ikke høye skolepenger!
Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge: — Verden står overfor en enorm utfordring med å sikre finansieringen vi trenger for å nå bærekraftsmålene. Men det finnes håp og en helt konkret løsning. I år begynte landene i FN å forhandle om en skattekonvensjon. Da vi var i FN i New York i august, var det ingen tvil om at konvensjonen skal bli virkelighet innen 2027.
— En slik avtale vil kunne sikre rettferdig og bærekraftig fordeling av skatteinntekter og stoppe det enorme skattemisbruket på omkring 5000 milliarder kroner årlig, som kun tjener de store multinasjonale selskapene og ultrarike. Forhandlingene er langt fra enkle, går til tider veldig tregt, og mange land er tilbakeholdne og konservative. Nå må Norge trappe opp innsatsen, skape en "koalisjon av villige" og ta ledelse for å drive prosessen fremover!
Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet: — Klima- og naturbevaring er selve fundamentet for bærekraftig utvikling. Å bevare natur og regnskog er å sikre beredskap. Uten et stabilt klima og et rikt naturmangfold vil annen utviklingsinnsats ha mindre effekt. Vi må øke støtten til internasjonale initiativer for å bevare naturen globalt.
— Samtidig bør Norge støtte Tropical Forest Forever Facility, der bistandsmidler brukes for å mobilisere kapital som kan gi “evig” finansiering til å bevare regnskog. I tillegg må vi avvikle eller endre subsidier som i dag bidrar til ødeleggelse av natur, som tilsvarer svimlende 2600 milliarder USD årlig.
Matilde Angeltveit, politisk seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp: — Klimapolitikken må være rettferdig og globalt omfordelende! Grønn politikk, tilpasning til klimaendringene og kostnader ved klimaskader har en prislapp på mange tusen milliarder dollar - og kostnadene øker jo lengre vi venter med å kutte utslipp globalt. Samtidig er klimaendringene grunnleggende urettferdige fordi de rammer de fattigste, med lavest utslipp, hardest.
— Klimapolitikken må derfor både kutte utslipp raskt, men også være rettferdig og globalt omfordelende. Vi må være forsiktige med bruken av lån, betinget støtte, regressive skatter og private investeringer der gevinsten forsvinner ut av utviklingsland. Norges klimapolitikk fører i dag til netto inntekter for staten, og trenger derfor ikke å være en dyr post på statsbudsjettet.
Thea Sofie Rusten Grastveit, politisk seniorrådgiver i Debt Justice Norway: — Et viktig tiltak for å sikre mer tilgjengelige midler til finansiering av bærekraftig utvikling er å skape bedre overnasjonale systemer for å forebygge og løse statlige gjeldskriser. Dette vil kunne bidra til at land får bærekraftige gjeldsnivåer over tid.
Når statlige gjeldsbyrder er hensiktsmessig store, kan skatteinntekter benyttes til viktige investeringer og finansiering av velferd, framfor at majoriteten av et lands midler forsvinner i betjening av ikke-bærekraftig statlig gjeld.
Sondre Nave, politisk seniorrådgiver i Redd Barna: — For å sikre mer finansiering til bærekraftig utvikling må man både få inn mer penger til offentlige investeringer til barn, og holde myndigheter ansvarlige for at disse pengene brukes på det som trengs. Da må man blant annet sikre en ambisiøs skattekonvensjon i FN for å tette skattehull, finne løsninger på gjeldskrisene mange land står i som gjør at land bruker mer på å betjene gjeld enn på helse og utdanning, i tillegg til å opprettholde et høyt nivå på bistandsbudsjettet.
