Linder var Forum for utvikling og miljø (ForUM) sin representant i den norske delegasjonen til det 53. møte i FNs komité for verdens matsikkerhet (CFS53).
Under møtet holdt hun innlegg på talerstolen om urbane og peri-urbane matsystemer. I innlegget løftet Linder blant annet agroøkologi; urfolks rettigheter; viktigheten av grønne, urbane byrom; lokale verdikjeder; medvirkning; og at menneskerettighetene må ligge til grunn i alt arbeid med matsikkerhet.
Hva og hvordan jobber Spire med matsikkerhet?
Spire jobber med matsikkerhet fra et helhetlig menneskerettighetsbasert perspektiv. Dette betyr at vi anerkjenner at det er de økende maktpolitiske strukturelle kolonialistiske systemene som ligger til grunn for den økende matusikkerheten i verden i dag (SOFI-rapporten). Det er handelsavtaler som rammer fattige land hardest, og det er kommodifiseringen av mat som har ført til at matsuvereniteten til småbønder har blitt undertrykket over lang tid, altså retten for folk til å bestemme over hvilken mat de vil produsere og spise selv.
Spire jobber med å motarbeide maktkonsentrasjon i matsystemet gjennom å blant annet informere og påvirke politikere i Norge og internasjonalt for å ta mer ansvar. Vi jobber for et landbruk basert på agroøkologiske prinsipper der bønder får rettferdig betalt og som fremmer diversitet og motstandsdyktighet.
Hvorfor var dette møtet viktig nå?
Det årlige møtet i FNs komité for global matsikkerhet (CFS) er viktig nå fordi vi står i en ekstremt kritisk verdensituasjon. Autoritære regimer får stadig mer makt og demokratiske rom svekkes, noe som går spesielt ut over de aller fattigste. CFS er et demokratisk forhandlingsrom som er unikt ved at også sivil- og urbefolkningen har en stemme til å påvirke politikken som blir utformet.
Andre arenaer for matsikkerhet som World Food Forum og Food System Summit blir i stor grad brukt for å vise seg fram, og ikke for å utarbeide konkret politikk. Det bør derfor i mye større grad rettes fokus på CFS.
Hva var det viktigste utfallet av møtet?
Det viktigste utfallet av årets CFS var at alle land, med unntak av USA som disassosierte seg, vedtok sluttrapporten med nye politiske retningslinjer som ble forhandlet fram under møtet. Dette viser at det er mulig å finne sammen og bli enige om en felles vei for å løse dagens mat- og sult kriser, og bane veien fram mot et mer rettferdig og bærekraftig matsystem.
Sluttrapporten inneholder punkter om både SOFI-rapporten, ansvarlig finansiering og investering, matsikkerhet og ernæring i urbane og peri-urbane matsystemer, motstandsdyktige matsystemer, konflikters påvirkning på matsikkerhet og ernæring, og strategi fram mot 2030.
Hva skjer etter at møtet er ferdig?
Spire sammen med resten av sivilsamfunnet skal videre jobbe opp mot norske politikere for å iverksette de politiske beslutningene som er utarbeidet på CFS53. Vi vil også fortsette å styrke samarbeidet mellom Spire og CSIPM (sivilsamfunns- og urfolksmekanismen på CFS) og fortsette å understreke viktigheten av CFS som den eneste demokratiske arenaen for internasjonalt samarbeid rundt matsikkerhetspolitikk.
Les også:
- Årlig møte for verdens matsikkerhet, 16.10.2025
- ForUMs innspill til CFS53, 03.10.2025