Norge er tilrettelegger for konferansen, og den norske delegasjonen ledes av utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).
Prosessen frem mot FfD4 har vært preget av dype uenigheter mellom medlemslandene, særlig knyttet til skatt, gjeld og bistand. Særlig EU-landene og USA har spilt en sentral rolle i forhandlingene i å svekke ambisjonene i tekstutkastet, og mange utviklingsland og sivilsamfunnsaktører har uttrykt stor frustrasjon over dette.
Mer enn to uker før konferansestart ble det likevel oppnådd enighet om sluttdokumentet som skal vedtas i Sevilla, selv om USA trakk seg fra forhandlingene i siste minutt. ForUM og flere medlemmer har reagert på at partene kom til enighet før konferansen i det hele tatt har funnet sted.
Men utviklingsminister Aukrust mener dette gjør at konferansen blir handlende om det viktigste, nettopp oppfølging av sluttdokumentet. Det fortalte han under et møte hos ForUM torsdag 19. juni.
- Den store jobben blir å finne ut av hvordan dette skal følges opp. Mangel på oppfølging er problemet, spesielt når det multilaterale samarbeidet er angrepet fra så mange hold samtidig. Det er noe av det som bekymrer meg aller mest, sa Aukrust.
Han understreket også viktigheten av sivilsamfunnet som en alliert og medspiller for Norge.
I Sevilla vil det være flere viktige temaer diskuteres. I møtet holdt noen av ForUMs medlemmer innlegg om hva som står på spill.
Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og likestilling
Kjersti Augland, assisterende daglig leder i Sex og Politikk:
- Norge er i en særstilling med bred enighet om viktigheten av seksuelle og reproduktive rettigheter og likestilling, både mellom politiske partier og mellom myndigheter og sivilsamfunn.
- Det har vært en positiv utvikling globalt for SRHR og likestilling de siste 30 årene. Dette er viktig å være klar over og anerkjenne særlig nå som motstanden er tydeligere. Det er også viktig å huske på at det er fremdeles bred global støtte for SRHR og likestilling. Det er flere stater som støtter enn som motarbeider videre framgang.
- Globalt satte verdens stater viktige standarder på disse områdene allerede for mer enn 30 år siden, på Befolkningskonferansen i Kairo i 1994 og Kvinnekonferansen i Beijing i 1995. Dette er standarder som fremdeles brukes og som sist blei opprettholdt i Fremtidspakten vedtatt på FNs generalforsamling i september 2024. Det har vært vanskelig å utvide og oppdatere disse standardene i tråd med den globale positive utviklingen vi har sett på bakken i mange land.
- I sluttdokumentet til FfD er vi naturlig nok skuffet over at SRHR ikke er med og at det ikke er referanser til noen av de to globale standardene (Cairo og Beijing) på dette feltet. Det er avgjørende å fortsette å opprettholde disse globalt.
- Sluttdokumentet opprettholder det samme som var i sluttdokumentet fra forrige FfD konferanse i Addis Abeba i 2015. Det har noen viktige inkluderinger som åpner opp for en videre intensivering av innsatsen. Slik som "all women and girls" og "leaving no one behind". Dette er formuleringer som er inkluderende og åpner opp for å nå ut til marginaliserte grupper. Det er viktig at dette mulighetsrommet brukes aktivt.
- FfD4 er en mulighet til å diskutere og planlegge den videre innsatsen. Her er det viktig at de statene, slik som Norge, som holder SRHR og likestilling høyt bruker sin stemme til å bringe samtalen og arbeidet videre.
Kampen for en gjeldskonvensjon
Julie Rødje, daglig leder i Debt Justice Norge:
- 3.3 milliarder mennesker bor i land som bruker mer penger på gjeldsbetjening enn på helse eller utdanning. I det sørlige Afrika bruker land like mye på gjeldsbetjening som de gjør samlet på helse, utdanning, sosiale sikkerhetsnett og klimatilpasning.
- Dagens (manglende) gjeldsarkitektur har ført til altfor lite gjeldsslette for land med høy ikke-bærekraft gjeld og svært treige prosesser. I tillegg er det store utfordringer knyttet til uansvarlig låntaking og långivning, samt manglende åpenhet. Situasjonen er videre mer kompleks nå enn tidligere med mange ulike utfordringer og et svært mangfoldig kreditorbilde.
- For å sikre langsiktige, bærekraftige og ikke minst helhetlige løsninger har Afrikagruppa, sammen med øystater og en rekke andre land og sivilsamfunn fremmet å starte en prosess mot en gjeldskonvensjon under FN. Dette er viktig for å flytte makt til FN som er et mer demokratisk organ og som verken er kreditor eller låntaker selv. En svært viktig paragraf om å stare dette arbeidet lå i utkastene til sluttdokument nesten helt til siste runde. Men, i sluttspurten for å komme til en enighet og få et vedtatt dokument, ble dette tatt ut på grunn av motstand fra rike kreditorland og de som allerede besitter makta i Parisklubben og i G20.
Les hele innlegget på debtjustice.no.
Skatt og nasjonal ressursmobilisering
Kaja Guttormsgaard, rådgiver i Tax Justice Norge:
- Offentlige ressurser, skattesystemer og regler er helt sentrale i utviklingsfinansiering, og kanskje den viktigste kilden – både i (potensiell) størrelse og i at det gir land mulighet til å velge selv. Men i dag går enorme skatteinntekter tapt. 492 000 milliarder kr per år – mer enn dobbelt så mye som all bistand fra OECD DAC, på rundt 212 000 milliarder kr.
- Dette er viktig i en tid hvor bistand er under press. Vi ser store utfordringer, ikke bare i de minst utviklede landene, men også mellominntektsland, i å hente inn skatteinntekter, og bruke disse på en effektiv måte som fremmer bærekraftsmålene.
- De store kampene står om økt støtte til kapasitetsbygging og å få til et internasjonalt skattesamarbeid. Det er ikke nok at land settes i stand til å hente inn egne skatteinntekter om det ikke er noen inntekter å hente inn fordi selskaper eller personer misbruker internasjonale skatteregler eller skjuler penger i skatteparadis.
- Nå skjer det forhandlinger i FN om en skattekonvensjon som kan skape denne helheten på en inkluderende måte – FfD4 må styrke opp om denne prosessen, ikke svekke den.
Bistand og private investeringer
Sondre Nave, seniorrådgiver i Redd Barna:
- Det er skuffande at ein ikkje får ein inkluderande prosess i FN på internasjonalt utviklingssamarbeid der alle land, særleg utviklingsland som er mottakarane av bistand, får vere med å diskutere det normative rammeverket for bistand.
- Det er eit sterkt press for å mobilisere meir privat kapital for å tett finansieringsgapet. Det er viktig at medlemsland tek med seg språket om korleis ein skal sikre at private investeringar skjer i tråd med prioriteringane til utviklingsland og sikre at lokalsamfunn blir høyrt. Ein må gjere det ein kan for å forhindre negative konsekvensar. I tillegg er det viktig å vere tydeleg på at det er offentlege investeringar som er i kjernen av utviklingsfinansiering og at ein treng sterke tiltak på felt som kan auka offentlege budsjett, som på skatt, nasjonal ressursmobilisering og gjeld.
- USA er eit hinder for framsteg og har no bestemt seg for å trekke seg frå prosessen. Det er viktig å bevare multilateralismen, men det kan ikkje stå i vegen for å bli einige om løysingar som svarar på situasjonen vi står i. EU og andre rike land var også vanskelege i forhandlingane, og vi skulle gjerne sett at desse landa tok meir ansvar for å reformere den internasjonale finansarkitekturen, støtte utviklingsland sitt krav om ein gjeldskonvensjon og sikre eit meir rettferdig og representativt internasjonalt finansartitektur.
Marte Mørk, fagrådgiver på utviklingsfinansiering i ForUM, vil være til stede i Sevilla sammen med flere av våre medlemmer.
For mer informasjon, kontakt:
