I forkant av årets høynivåuke under FNs 80. generalforsamling (UNGA80) inviterte Utenriksdepartementet norske sivilsamfunnsorganisasjoner til et informasjonsmøte. Utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Åsmund Aukrust innledet med alvorlige refleksjoner om FNs rolle i en tid preget av krig, kriser og stormaktsrivalisering.
– Vi lever i en krisetid og FN har aldri vært så utfordret som nå, sa Barth Eide. Han la til at det er viktig å forstå både hvordan FN fungerer internt, og hvordan organisasjonen systemisk utfordres av stormakter som i økende grad prioriterer egne interesser.
Aukrust understreket at FN fortsatt er verdens viktigste møteplass, men at tilliten til systemet er under press. I år er det 80 år siden FN så dagens lys. Jubileet vil feires under et eget høynivåmøte 22. september.
– Vi står overfor tre kriser: økonomisk krise, politisk krise og krisen på bakken alle de stedene FN ikke klarer å levere. Norge må bidra til å bygge tillit og gå i bresjen for reform, sa utviklingsministeren.
Innspill fra sivilsamfunnet
Representanter fra flere av ForUMs medlemsorganisasjoner hadde innspill til ministrene:
- Beate Slydal fra Amnesty International Norge løftet at generalforsamlingen er en anledning til å be den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å fortsette etterforskningen i Palestina, og pekte blant annet på at den palestinske delegasjonen til UNGA80 ble nektet innreise til USA.
- Tor Hugne fra Sex og Politikk etterspurte fortsatt norsk innsats i arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).
- Jon Kirkenes fra Kreftforeningen og Ida Oleanna Hagen fra Forut stilte spørsmål om veien videre etter FN-toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer i slutten av september.
- Catharina Bu fra FN-sambandet lurte på om ministrene kunne si noe mer om hvordan Norge skal prioritere framover, om det finnes en tidslinje for FN-reform.
- Andreas Fjeldskår fra Tax Justice Norge stilte spørsmål ved om hvorvidt arbeidet med en skattekonvensjon i FN er en topp-prioritet, og omforent norsk posisjon.
- Vilde Ørnung fra Kirkens Nødhjelp lurte på hvordan Norge vil bidra inn i oppstarten til en mellomstatlig prosess på statlig gjeld i FN og hva Norges ambisjon er for dette arbeidet. Hun lurte også på hvordan Norge skal fremme prinsipper for ansvarlig långivning via FN.
- Therese Norlien fra Norsk Folkehjelp løftet resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, som Norge stemte avholdne til under generalforsamlingen i 2024.
- Lina Alvarez Reyes fra Latin-Amerikagruppene i Norge var tydelig på at det er et stort gap mellom ord og handling, og at Norge er del av en negativ utvikling i Latin-Amerika. Norge løfter menneskerettigheter og klima under FNs generalforsamling, men hvordan skal vi jobbe for at vi selv ikke bidrar til ødeleggelse av natur? spurte hun.
- Elin Saga Kjørholt fra UNICEF Norge spurte om hvordan Norge jobber med finansiering fra andre typer partnere, i en tid hvor bistandsbudsjett kuttes.
Svar fra ministrene
Ministrene svarte på spørsmålene med vekt på Norges rolle som ansvarlig aktør og forsvarer av folkeretten. Barth Eide var opptatt av den internasjonale domstolens uavhengighet, men at Norge har gitt vinnende argumenter for etterforskning i de palestinske områdene.
På spørsmål om FN-reform og Norges prioriteringer framover, svarte Barth Eide at det pågår en kraftig konsolidering i FN-systemet, med mål om færre hovedkvarterer i dyre byer, bedre representasjon fra det globale sør og større vilje til å delegere ansvar. Han åpnet også for at Norge kan ta en mer koordinerende rolle i reformarbeidet.
Utenriksdepartementet vil kalle inn til et eget møte med sivilsamfunnet om reformarbeidet i FN.
På spørsmål om resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, sa Barth Eide at han deler målet om nedrustning, men at Norge ikke vil stemme for resolusjonen i år. Han pekte på usikkerheten rundt USAs atomgaranti som den største trusselen mot arbeidet med ikke-spredning.
Aukrust trakk fram enigheten fra finansiering for utviklingskonferansen i sommer som et lyspunkt, og fortalte at viktige prioriteringer framover er kampen mot sosiale forskjeller, ulikhet og ulovlig kapitalflukt – og at det er en omforent norsk linje når det gjelder skattekonvensjon i FN. Han sa at gjeld er et stort problem, men anså ikke en gjeldskonvensjon som realistisk politisk.
– Bistandskutt rammer folk på bakken her og nå. Vi trenger å diskutere hvor Norge trengs mest og hvor det er viktig at Norge engasjerer seg. Vi trenger ikke en diskusjon om hva som er viktigst, svarte utviklingsministeren på innspillet om bistandskutt.
Videre anerkjente Aukrust at naturbygging alltid har en kostnad, og at det finnes klare dilemmaer knyttet til utbygging av natur. Både Barth Eide og Aukrust understreket at Norge skal holde klimafanen høyt under UNGA80. Derfor vil også klimaminister Andreas Bjelland Eriksen delta under høynivåuka i New York, mens Norge skal «gjøre alt» for å støtte opp om Brasils agenda til klimatoppmøtet i Belem senere i år, ifølge Aukrust.
Norges hovedprioriteringer
Den norske delegasjonen har syv hovedprioriteringer under FNs 80. generalforsamling (UNGA80):
- Støtte opp om forpliktende multilateralt samarbeid, herunder vellykka reform basert på generalsekretærens FN80-initiativ.
- Fremme respekt for folkeretten og den internasjonale rettsorden
- Forsvare og styrke menneskerettighetene
- Bedre FNs evne til å forebygge og løse konflikter
- Være en pådriver for nedrustning og ikke-spredning
- Sikre FNs evne til å forebygge og svare på humanitære kriser, og fremme internasjonalt samarbeid om flukt og migrasjon
- Gjennomføre 2030-agendaen med særlig vekt på finansiering for utvikling, matsikkerhet, klima, miljø og energi, likestilling, helse og hav
– Verden er et veldig mye bedre sted fordi vi har FN. Vi har prøvd en verden uten FN, da var det en krig per generasjon. Det finnes brudd på menneskerettighetene, men det finnes en universell norm å vise til. Mange land ble fri fra kolonitiden. Alt dette har skjedd på grunn av FN. Det er viktig å huske på, sa Barth Eide avslutningsvis.
Mer om Norges prioriteringer under UNGA80 her.