Klimatoppmøtet i Belém: 1,5-gradersmålet på spill

Klimatoppmøtet finner sted i Belém i Brasil mellom 10. og 21. november. Foto: Who’s Denilo ? / Unsplash.

Klimatoppmøtet i Belém: 1,5-gradersmålet på spill

Årets klimatoppmøte markerer ti årsjubileet for Parisavtalen og vil se på landenes oppdaterte klimaplaner fram mot 2035.

Det 30. i rekka av klimatoppmøter blir en viktig test på om verden er i rute, og om landene er villige til å øke ambisjonene i tråd med det Parisavtalen krever.

Klimatoppmøtet finner sted i Belém i Brasil mellom 10. og 21. november. Det er det første klimatoppmøtet som arrangeres i Amazonasregionen.

Ny femårssyklus

Klimaendringer forårsaker allerede alvorlig ødeleggelse globalt, og ettersom temperaturene fortsetter å stige, øker også risikoene.

Parisavtalen ble inngått i 2015 og trådte i kraft i 2016. I avtalen har verdens land forpliktet seg til å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til «godt under» 2 grader,og helst 1,5 grader – det såkalte 1,5-gradersmålet.

Hvert femte år skal alle landene i Parisavtalen levere nye nasjonale klimaplaner, såkalte klimamål. I henhold til Parisavtalen skal planene som meldes inn være mer progressive enn forrige plan og tilsvare hvert lands høyest mulige ambisjonsnivå.

Tanken er at samlet sett skal klimamålene være ambisiøse nok til å holde oppvarmingen til under 1,5 grader. Før årets klimatoppmøte (COP30) skal alle landene ha levert sine mål for perioden fram mot 2035.

Klimaplanene er ikke et forhandlingstema under klimatoppmøtet, men de utgjør grunnplanken i hele det internasjonale klimasamarbeidet.

Viktige tema i forhandlingene

Årets forhandlinger vil se på temaer som klimafinansiering, klimatilpasning og utfasing av fossil energi.

Klimafinansiering: Omsetting av ambisjonene til konkrete, forutsigbare og tilgjengelige finansieringsstrømmer for sårbare land vil stå sentralt i forhandlingene.

Også spørsmålet om hvordan summene skal skaleres opp, og hvordan man sikrer at midlene brukes på en god måte blir viktig.

Klimatilpasning: Forhandlingene om indikatorer blir avgjørende. Mange land har ennå ikke levert sine nasjonale planer, og indikatorene som trengs for å bygge systemer som virker.

Utfasing av fossil energi: Fra klimatoppmøtet i 2023 ligger det et vedtak om utfasing. Nå må en overordnet plan på plass i FN.

Lederskap: Hvem viser vei når EU ikke har levert nye klimamål, og mellominntektsland nøler med å ta ansvar? Utviklingsland ser nye muligheter, men Parisavtalen bygger fortsatt på at rike land skal betale.

Før, under og etter klimatoppmøtet

Forum for utvikling og miljø (ForUM) følger prosessen tett, og jobber for at Norge kan bidra med tydelige og ambisiøse løsninger på vår tids største krise.

I ukene før klimatoppmøtet løfter ForUM spørsmål om ambisjon, finansiering og lederskap.

  • 8. oktober: ForUM møter forhandlingsleder Marianne Karlsen og nestleder Kari-Anne Isaksen i den norske delegasjonen til COP30.
  • 14. oktober: ForUM sender sine politiske innspill til klimatoppmøtet til klimaforhandler Marianne Karlsen og den norske forhandlingsdelegasjonen.
  • 24. oktober: ForUM deltar på innspillsmøte med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen hos Klima- og miljødepartementet. ForUM stiller spørsmål om hvordan Norge kan bidra til å øke ambisjonene og levere på klimafinansiering.
  • 28. oktober: ForUM, Naturvernforbundet og Naturhistorisk museum arrangerer frokostmøte på Klimahuset med politikere, forskere og sivilsamfunn.
  • 31. oktober: ForUM samler organisasjonene som skal til klimatoppmøtet til et forberedende møte.
  • 5. november: ForUM, Regnskogfondet og Energi- og Miljøkomiteen arrangerer stortingsseminar.

Under klimatoppmøtet er ForUM og flere sivilsamfunnsorganisasjoner til stede i Belém. ForUMs seniorrådgiver på klima, Lillian Bredal Eriksen, er sivilsamfunnets representant i den norske delegasjonen til klimatoppmøtet.

Uke 1: ForUM og sivilsamfunnsorganisasjoner møter den norske delegasjonen og sivilsamfunn fra hele verden, og følger forhandlingene innen ulike spor. ForUM arrangerer panelsamtale i samarbeid med Innovasjon Norge med Statoil, Norsk Hydro, lokale sivilsamfunnsrepresentanter og ForUM-medlemmer i panelet.

Uke 2: ForUM og sivilsamfunnsorganisasjoner møter klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, samt fem politikere fra energi- og miljøkomiteen.

Når forhandlingene er ferdig, starter jobben hjemme. Da jobber ForUM for å:

  • følge opp at løftene holdes og sikre at store ord overføres til handling;
  • bidra til at Norge tar en lederrolle i klimafinansiering, også i lys av hele det økonomiske systemet;
  • styrke samarbeidet mellom politikere, sivilsamfunn og forskere for å bygge videre på det som er oppnådd i forhandlingene.

ForUMs arbeidsgruppe for klima følger klimaforhandlingene tett. For mer informasjon, kontakt:

Bilde av Lillian Bredal Eriksen

Lillian Bredal Eriksen

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: klima
+47 469 69 033

Ord og begreper

UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) = FNs rammekonvensjon om klimaendringer, vedtatt i 1992. Også kalt FNs klimakonvensjon eller klimakonvensjonen. 197 land, i tillegg til EU, har sluttet seg til konvensjonen.

Conference of the parties (COP) = Partskonferanse. Toppmøter eller konferanser som samler de undertegnende landene, eller partene, til en konvensjon. Klimatoppmøtene samler partene undertegnet FNs klimakonvensjon.

Nationally Determined Contributions (NDC) = Nasjonale klimaplaner. Alle land i Parisavtalen skal melde inn nye nasjonale klimaplaner før klimatoppmøtet i 2025.

Global stocktake (GST) = Den global gjennomgangen. Hvert femte år skal klimatoppmøtet gjøre opp status for gjennomføringen av Parisavtalen. Denne evalueringen, kalt den globale gjennomgangen, skjedde for første gang under klimatoppmøtet i 2023. Den globale gjennomgangen er forankret i Parisavtalens artikkel 14.